Journalen

Huldrelivet i februar

4. mars 2018

Ny «spalte» eller hva jeg skal kalle det på Skogfrue: Huldrelivet måned for måned!

Jeg skulle ønske jeg med hånden på hjertet kunne fortelle deg at dette blir en superspennende ferd mot et perfekt huldreliv, men selv om jeg akkurat i dag er svært så positiv, så er jeg samtidig litt redd for at det av og til vil bli mer spennende for deg å finne en nymalt vegg du kan betrakte mens den tørker.

Sorry.

For livet er livet.

Hverdagen er hverdagen.

Og min hverdag er ikke stappfull av antioksidantsmoothier på strøkent kjøkken og spennende utflukter til Thailand og enda fjernere himmelstrøk. Den er ikke full av gourmetmiddager, sjarmerende hytteturer og spaopphold, og den er ikke full av bugnende urtebed i en diger hage heller.

Det er bare meg.

Og huldreungen min, når hun ikke er hos mugglepappaen sin.

Men du skal uansett få et lite innblikk i det.

Du skal få se hvordan jeg av og til drukner og gisper etter magisk luft i en skikkelig grå hverdag-hverdag, og av og til klarer å ta et lite steg nærmere Den Store Draumen. Som da er å kunne bo i et lite hus som er mitt, i skogkanten et sted, med åpen utsikt til fullmånen og med nettopp de store, bugnende urtebedene under kjøkkenvinduet mitt.

For en dag skal det skje!

Men bare for å illustrere hva jeg mener med hverdag-hverdag: La meg presentere…

 

Februar!

 

Februar begynte fint med en feiring av Imbolc. Jeg og Huldreungen pynta med grønne og hvite planter, bytta ut siste rest av jul med hvite og rene duker, og spiste ostekake mens vi så Bewitched på TV. Renheten og alt det nye formelig skinte mot meg og gjorde meg å, så håpefull for den nye våren.

Men så fortsatte februar.

Den fortsatte med infernalsk tannverk etter rotspissbetennelse og første revisjon av rotfylling.

Vil de vite meir, eller kva?*

Jeg prøvde litt sånn halvhuldrete en stund å dryppe peppermynteolje på tanna i et optimistisk men desperat øyeblikk, men nei. Det måtte antibiotika til. Ikke bare én antibiotikakur. Det ble tre. Det ble også fortært langt mer enn daglig anbefalt dose av Paracet og Ibux, i tillegg til – igjen – et halvhuldrete forsøk på hvitpilbarkte. Unnskyld, naturen. Unnskyld, kroppen. Men jeg trodde faktisk at jeg kom til å dø.

Derpå fulgte en 2 ukers sykemelding, hvor jeg stort sett bare lå på sofaen. Flere nattesøvner ødelagt og en tarmflora som for lengst hadde skrevet takketalen sin førte til at alt annet også gjorde vondt – ikke bare tanna. I tillegg har jeg kjærlighetssorg.

På toppen av dette, så takket bilen for seg i februar. Fastfrosset og rustent håndbrekk på glattisen funker dårlig. Dermed ble det ikke bare tannverk, det ble også buss frem og tilbake til det meste av det jeg skulle. Når jeg endelig fikk Falck til å komme og redde meg? Da tok det nøyaktig to dager før viftereim x 3 røyk, og bilen stod stille igjen. Nå også med dødt batteri.

(Andre ting som døde i februar: TV-antenna.)

Bilen ble etterhvert reddet av pappa, men med dette forsvant egentlig alle gode planer jeg hadde for bloggen og livet og hverdagen også. Jeg fikk lest litt, da. Bittelitt, tatt i betraktning antall timer i horisontalen. Jeg fikk lest ferdig If women rose rooted, av Susan Blackie.  Hva i alle dager skulle man gjort uten bøker? Den er delvis uinteressant fordi den bare handler om keltiske kvinner og jeg ikke er keltisk, men den HAR et veldig godt poeng: Kvinner trenger å finne tilbake til en fungerende kulturell fortelling om seg selv. Vi trenger å huske de tradisjonelle, kreative verdiene våre, videreutvikle dem, og bringe dem tilbake til en verden som ser mer og mer ut som det forfatteren kaller The Wasteland – stedet der utbrenthet, stress og patriarkat råder i det feminines fravær.

Det var faktisk med på å gi meg inspirasjon mot alle odds denne måneden. Det fikk meg til å strikke ferdig den kofta jeg begynte på i jula (dog ennå ikke montert), og til å hekle en liten pose til trerunene mine. Slow Fashion og røtter ftw.

Det inspirerte meg også til å bestille en hel masse småting på Etsy og Book Depository som trøstepremie for en elendig måned. Hovedsaklig av spirituell og paganistisk natur, blant annet Green Witch Tarot av Ann Moura. Det kjennes godt, faktisk.  Det kjennes ut som jeg har fått tilbake en liten del av meg selv som jeg hadde glemt i alt stresset med å finne ut av økonomi og inntekt og så videre. Nå koser jeg meg med å se de små gavene komme i posten. Takk, meg! <3

Det har også blitt tid til en del refleksjon de siste ukene. Om hva jeg egentlig tror på, hvordan jeg skal leve dette praktisk i hverdagen, og hvor mye av det jeg skal dele med andre. Noe må få være bare mitt. Men litt vil jeg dele. Og mye må jeg tenke gjennom igjen. Definere på nytt. Se gjennom og forbi alle de fancy tingene på nettet (for du må ikke tro at spiritualitet er annerledes enn verdslige ting i så måte, det er mye som skal se kult ut på Instagram..!) og trenge ned i dybden til det som virkelig føles meningsfullt.

 

Mest lest på bloggen i februar:

Enkel oppskrift på hjemmelaget sårsalve (diy)

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

10 grønne måter å spare penger på

Mammutsalget har begynt – her er mine tips

Månen og kvinnens syklus

 

Marsdraumar:

 

Egentlig tenker jeg bare at jeg må få hodet over vannet. Etter å ha vært nede for telling i hele februar, er det unektelig litt å ta igjen av praktiske ting.

Men den 20. mars er det vårjevndøgn / påske. Og det skal jo feires.

Jeg har så sannelig bursdag også. Det tror jeg skal feires med en middag på restaurant. Med eller uten noen andr

Og det er på tide å planlegge hagen. Jeg får ikke den store bugnende heksehagen jeg drømmer om i år heller, men jeg skal gjøre litt. Ta et lite steg, gi meg selv en liten forsmak på alt det gode som skal komme. Snart.

 

Har du marsdrømmer?

*ironisk referanse til Voluspå, om du ikke tok den.

 

Følg meg på Facebook, Instagram og Bloglovin' så blir jeg glad! 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.