Hedendom

Halloween (eller egentlig Samhain)

31. oktober 2018

I dag har vi kommet til nest siste feiring i natursyklusen, og det er høstens aller siste før vi går mot vinter. De fleste kjenner den allerede som Halloween, hvor døden selv feires og sløret mellom verdenene er så tynt at de døde kan komme gjennom til oss. Men færre vet at dette faktisk er en gammel naturfeiring, dette også.

Kelterne kalte den Samhain (uttales sow-een). Gresskarene du ser overalt nå, kommer av at dette er noe av det siste vi kan høste fra naturen i år. Det er på tide å begynne å beskytte seg mot den mørke tida som kommer. Dermed er dette både en takknemlighetsfest, hvor man sender gode tanker til alt man har fått høste i år, og en fest hvor man ønsker mørket velkommen. Jorda skal få hvile nå, etter alt hun har gitt oss. Mørket er ikke ondt i paganistisk tankegang. Dette er mørket i livmoren, mørket i bakken, der hvor nytt liv blir til og finner næring. Det er nattemørket som gir oss hvile og ny vitalitet. Det som dør, blir også ny næring.

Samhain er derfor en fest som feirer både liv og død, i en hellig syklus. Etter at vi fikk kristendommen inn i landet, begynte vi å tenke linjært – i denne tankegangen begynner når man blir født, og slutter når man dør. Den paganistiske tankegangen, derimot, er sirkulær, slik årstidhjulet er det. Det finnes ingen begynnelse og ingen slutt, det finnes bare sykluser som begynner på nytt igjen og igjen. Derfor er det også mange som ser for seg Samhain som heksenes nyttårsaften. Livet begynner med mørke, alltid.

Dette er også et godt tidspunkt å ære sine forfedre på. De er alltid en del av syklusen; det er deres gener du bærer, det er de som har formet verden du bor i, og det er de som har lagt grunnlaget for hele den kulturen du er en del av nå. Språket ditt, skikkene dine, tradisjonene dine… de kommer fra et sted. Selv måten du oppdrar dine egne barn på, har sitt opphav i tidligere generasjoner. Derfor kan du for eksempel skrive et brev til dine forfedre, eller meditere med dem, og takke dem for alle de fantastiske tingene du har i livet ditt nå, og som du får lov å gi videre.

Mange lager en god middag i dag, og dekker bordet med plass til de som har gått bort. På en hylle eller et bord står det gjerne bilder av de avdøde, kanskje pyntet med vedkommendes yndlingsblomster eller noe annet som symboliserer livene deres. Gravlys tennes på graven, og man kan samles for å fortelle nye generasjoner gamle historier om slekt, lokalhistorie og lignende. Røtter er viktige i denne feiringen.

Er du alene i dag, kan du ta deg en tur til bibliotekets lokalhistoriehylle der slekten din kommer fra, og se hva du finner der. Kos deg med slektsforskning, gamle sagn og historier om forfedrene – kanskje du oppdager ting som fortsatt er relevant for deg, eller som forklarer noe av nåtiden på en ny måte.

Samhain handler også om å gi slipp på ting, med takknemlighet. Et fint rituale er å samle inn noen falne løv, og så skrive på dem ting du vil la være igjen i det gamle. Opplevelser, følelser, tankemønstre og dårlige vaner kan således kastes i komposten og bli borte sammen med alt det andre som nå skal få dø og hvile i fred før alt gjenoppstår til nytt liv til våren igjen. Mediter over hva du lærte av det, og hvilke bra ting som tross alt kan komme ut av det som skjedde, selv om det var kjipt og vondt. Lærdom skal man aldri kimse av. De gamles visdom kom ikke alltid lett til dem heller, og du kan sende en tanke til din indre, gamle viskvinne i kveld. Hun venter på deg i fremtiden, der dine forfedre passer på deg i fortiden.

Alt kommer sammen i en sirkel til slutt.

Følg meg på Facebook, Instagram og Bloglovin' så blir jeg glad! 🙂