Hedendom

Gudinnene vi glemte

12. januar 2018

En gang for lenge, lenge siden var det gudinnene som rådet. Lenge før verken Gud eller Odin var påtenkt, hadde Europa en gudinnekultur. Det høres kanskje ut som et eventyr nå, men det er mye som tyder på at det er sant.

Arkeologen Marja Gimbutas reiste Europa rundt og gjorde utgravninger. Det hun fant, som mange før henne, var en hel rekke gudinnefigurer fra bronse- og steinalderen. Noen av de tidligere, mannlige arkeologer tolket disse funnene dithen at dette må ha vært datidens pornografi, i og med at brystene og baken på disse figurene ofte er overdimensjonerte, og gudinnene generelt sett er særdeles frodige. Det er vanskelig å gå ut av en patriarkalsk tankegang når man først har satt seg fast i den, antar jeg. Men Gimbutas kom opp med en alternativ tolkning: Disse figurene representerer selve Modergudinnen – hun som både gir og tar liv.

 

Venus av Willendorf – en av de mest kjente gudinnefigurene.

Dette harmonerer også med det vi har igjen fra norrøn mytologi. Der er det de tre kvinnelige nornene Urd, Verdande og Skuld som spinner skjebnen. Vanene var her før æsene kom, ofte representert ved Frøya, vanadisen, vanenes fremste gudinne. Det er Frøya som sender sine valkyrier til slagmarken for å hente de falne krigerne. Og det er Frøya som får velge først hvem av dem hun vil ha, før den andre halvparten ender opp hos Odin i Valhall. Odin, på sin side, måtte henge seg i Yggdrasil – opp/ned som i en livmor – for å bli innviet i den esoteriske kunnskapen. Det var dessuten Frøya som lærte ham seid, og det er bare kvinner som kan være volver.

Det åndelige livet pleide å være kvinnens domene, lenge før kristendommen kom med sine mannlige prester. Vi stod nærmest naturen. Vi stod dermed også nærmest det guddommelige, og mennene hadde tilgang til det gjennom oss.

Det er vanskelig å forestille seg en sånn verden. Og det er enda vanskeligere å forestille seg hvordan den ville ha utviklet seg, og hvordan den ville ha sett ut nå, om vi hadde fått beholde gudinnene våre.

Hvordan ville vi sett på planeten og vår plass i naturen, om vi hadde beholdt en dyp respekt for fødsel, liv og død?

Hvordan ville kjønnsbalansen sett ut, om kvinnen ble æret, respektert og verdsatt på denne måten?

Jeg vet ikke. Men jeg kjenner at jeg har veldig lyst til å finne det ut.

Har du noe forhold til gudinnene, eller lærte du bare om gudene på skolen?

 

~Følg Skogfrue på Facebook og på Instagram! ~
PS! Om du melder deg på nyhetsbrevet nå, så får du en gratis meditasjon!

.

    1. Ikke sant? Dette er noe som har blitt tatt fra oss, føler jeg. Ungen min kom hjem fra skolen og hadde hatt om vikingtida, men hun hadde bare hørt historier om Odin og Tor og krigere. Selv husker jeg såvidt at vi kanskje hadde litt om Frøya, men der stopper det liksom. Tenk så mye verdifullt som ligger i dette?

  1. Som ihuget Sagaen om Isfolket fan har jeg lest litt om sterke kvinner, men kanskje ikke gudinner. Men har jo en liten Dis i familien og sterkere enn henne skal det vanskelig gjøres å bli. Bærer sitt navn med rette!

    1. Isfolket!! 😀 Jeg kan fortsatt deler av bøkene utenat, haha. Har lurt på om jeg skal lese dem igjen, men jeg er litt redd for at jeg ikke vil synes de er like bra nå?

      Og jeg digger navnevalgene du har gjort! 🙂

  2. Jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt skolert på gudinnene.Alle guttta her er opptatt av ulik type mytologi og jeg får drypp støtt og stadig. Burde kanskje ta et dypdykk når evnene til å lese bøker (og huske hva jeg leser) er tilbake igjen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *