Enkle gleder #1

Jeg har en crush på eføy for tida.

Eller egentlig er det en livslang kjærlighet, men akkurat nå holder jeg på å hamstre inn disse skjønnhetene. De koster ikke så mye når de er babyer, og de ser ut til å trives godt her.

Jeg elsker det grønne mot det hvite, spesielt nå som vi etterhvert går fra vinter til vår. Det er friskt og fint, det minner meg om håpet som ligger en vår som snart skal begynne, og det er så rent.

I tillegg, som en ekstra og veldig velkommen bonus:

Eføy er også en av de plantene som i følge NASA renser innelufta best. Med andre ord er det et absolutt must – om du skulle trenge noen flere grunner til å fylle opp stua med nydelig eføy.

Måltidspreppingens gleder og fornøyelser

For en stund siden begynte jeg å måltidspreppe. Eller meal preppe, som det heter på fagspråket. Så skjedde livet litt, og jeg slutta igjen. Det var ikke før jeg så kontoutskriftene at jeg skjønte hvor viktig det var.

Det viste seg nemlig at det å ha en plan, basert på gode råvarer som kunne bli ferdig preparert, for meg utgjorde en hel tusenlapp i måneden i de månedene jeg nå kan sammenligne. Ikke bare det, men jeg har også fått i meg betraktelig mer verdifull næring enn hva ferdigmatkostholdet ga meg – jeg har aldri vært særlig glad i å lage fullverdig middag fra bunnen av hver eneste dag, så det har unektelig blitt noen kjappe, men dårlige, løsninger innimellom.

Meal prepping, for den uinnvidde, er kort fortalt å lage ferdig all maten på forhånd. Noen gjør det hver tredje dag, noen gjør det en gang i uka – litt avhengig av hvor stor plass du har i kjøleskapet og hvor mange som skal spise. For meg, som har min datter her halvparten av tida, går det veldig bra med meal prepping en gang i uka – det tar ikke opp så mye plass.

Og denne dagen i uka, da lager du ferdig maten for de neste 7 dagene. Du koker 14 poteter, hvis du skal ha to poteter hver dag. Du steiker opp kjøttet, og du rasper ferdig gulrøttene. Alt dette her kan du enten legge ferdig i én form, eller du kan dele opp råvarene i hver sin boks. Kanskje det for eksempel er greit med en lapskausporsjon preppet ferdig i én glassform, der du heller foretrekker stekeskorpe på makrellen og dermed sausen i et norgesglass for seg. Det er opp til smak og behag og den enkelte – poenget er at det er ferdig til å varme opp, kjapt og enkelt. Du bare setter glassform og en kopp med saus inn i ovnen på en rist, som du ville varmet opp en pakke ferdigmat.

Fordelene er som sagt at du fort kan spare penger på måltidspreppingen, pluss at du får i deg god næring fra sunne råvarer, i tillegg at du sparer deg selv for stress og tidsbruk resten av uka.

Men det er mer.

Fordi det koster ca den samme mengden strøm å koke opp 12 poteter som 6. Ovnen er kanskje allerede varm etter å ha stekt steika når du slenger inn kotelettene, og etter at potetene er kokt er plata fortsatt varm når du setter over grønnsakene. See? Du effektiviserer strømforbruket ditt ved å gjøre flere ting på en gang.

Dessuten har du handlet ferdig alt du trenger for ei uke – det betyr at så fort maten er ferdig preppet i kjøleskapet ditt, så trenger du ikke ta noen ekstra tur ut i butikken fordi du plutselig ikke aner hva du skal ha til middag. Du frigjør de pengene og den tiden også.

Og fordi du ikke faller for fristelsen til å kjøpe mer enn du trenger, sparer du også emballasje. Du kommer til å merke det på både plast-, papir-, og matavfallet ditt. Spesielt om du selv gjør et bevisst valg, og velger glass til dine egne beholdere. Jeg anbefaler absolutt disse fra IKEA – jeg bruker 1 liter til meg, og 600 ml til datteren min (11 år). De fungerer aldeles utmerket. Til saus, raspede gulrøtter, agurk i lake, kjøleskapsgrøt og sånne ting, bruker jeg helt enkelt norgesglass. Det blir ikke enklere enn det, og glasset gjør at rå grønnsaker faktisk holder seg bedre. Om du ikke har norgesglass, kan du resirkulere gamle syltetøyglass eller finne alternativer på Europris.

I sum: du har ikke bare spart deg selv for både stress og unødig forbruk med måltidspreppingen din, men du har også spart planeten for en god del herk. Det er en vinn-vinn!

Har du prøvd måltidsprepping? Hva syns du?

Derfor må du prioritere helse – og hvordan

Egentlig tror jeg du vet det allerede. Dette er bare en bloggpost for å minne deg på det igjen, sånn at du kan bli enda litt mer bevisst på hvilke valg du gjør hver eneste dag. Ofte er det også sånn at vi bortprioriterer oss selv for å få et eller annet unnagjort, eller fordi venner og familie krever mer av oss i perioder. Og sånn er livet, kanskje spesielt når man har barn. Men faren ligger i at det fort kan bli en permanent tilstand, hvor du alltid setter din egen helse sist på lista.

Så stopp. Tenk. Kjenn etter.

Faktum er at din helse er absolutt grunnleggende for alt annet i livet ditt. Ingen ferier i verden vil gi deg stort glede om jernnivået ditt er farlig lavt – da har du mer enn nok med å holde deg på beina uten å føle at du vil besvime hvert øyeblikk. Inntekt? Blir du kronisk syk og havner på AAP hos Nav, mister du 34% av inntekten du hadde da du var frisk, noe som vil gi deg økonomisk stress i tillegg. Og dersom kroppen din er stiv og støl og gjør vondt i hver millimeter, er det lite sannsynlig at du vil ta med ungene i for eksempel svømmehallen. Da går du glipp av viktig kvalitetstid sammen med dem.

Alt påvirkes av din helse. Og om du først har begynt å nedprioritere den, havner du fort i en dårlig spiral som det kan være vanskelig å komme ut av igjen. Inntektstap vil antagelig føre til at du tar dårligere helsevalg for deg selv, fordi du må snu på hver krone og ikke lenger har muligheten til å tenke langsiktig om de reelle behovene. Er grandiosaen på tilbud til 25 kroner, trumfer det fort den sunne kraftgryta du ellers kunne tenkt deg å lage.

Sykdom skjer, av og til helt uten vår påvirkning og ønske. Man kan være den sunneste personen i verden og likevel bli slått ut av både influensa og mer alvorlige ting. Det er ikke alt vi rår over, og det er ikke alt vi kan unngå.

Men samtidig må vi også ta innover oss at ingen diagnoser i verden blir bedre av å leve på junkfood, være våken hele natta og bare bevege seg mellom TV og do noen ganger om dagen. Kroppen har behov for næringsstoffer, bevegelse, hvile og velvære i en god balanse. De valgene du gjør hver dag, er til slutt det som vil forme både kroppen din og helsen din, og dermed det som også gir form til store deler av livet ditt. Det er for viktig til å bli nedprioritert.

Derfor vil jeg at du setter deg ned i dag med penn og papir. Skriv ned alt du gjør hver dag for å styrke helse og velvære. Selv små ting teller! Deretter kan du skrive ned det du skulle ønske du gjorde mer av, og til sist lage stikkord for hvordan du kan gjøre mer av det. Til sist skriver du det inn i planen din – om du ikke har en planlegger, kan du lett finne frem Google Kalender og skrive det inn der, enten i form av tasks/oppgaver eller i form av mer konkrete avtaler med deg selv.

Vil du spise bedre, men sliter med pengene? Hva med å se på Kiwis TRUMF pluss-program, som gir deg 15% på frisk frukt og grønt? Dette er bonuspenger du får spart opp på en trumf-konto, som du kan overføre til deg selv når du trenger dem. Helse ble akkurat 15% billigere, og det kommer alltid godt med.

Vil du trene eller bevege deg mer? Kan du legge inn en gåtur i planen din hver eneste dag, sånn at du får beveget deg minst 30 minutter selv om du ikke rekker en «ordentlig» treningsøkt? Det vil gjøre underverker for friskhetsfølelsen din, og 30 minutter om dagen er det de fleste anbefalingene går i. Ekstra bonus om du kan gå tur i skogen – det gir en god effekt på ting som blodtrykk og mentalt velvære.

Trenger du å booste vitaminnivået ditt? Stikk innom legen og ta en blodprøve, så vet du hva du trenger å gjøre. Om du allerede vet at kostholdet ditt har vært dårlig eller mangelfullt en stund, kan du spare legebesøkpengene og kjøpe deg et godt kosttilskudd med en gang. Helsekost og apotek har kosttilskudd du kan ta, og om du faktisk trenger dem, så er det absolutt verdt å prioritere.

Hva med velvære? Kan du gi deg selv en yogakveld på stuegulvet en eller to dager i uka for å stresse ned og slappe av? Gjør det! Det er mye fint og gratis på YouTube når det kommer til yogaprogrammer, så du trenger ikke investere i månedskort og bindingstid for å kunne få en god effekt – selv om det ofte gir en ekstra boost å kunne dra et sted og praktisere med noen andre, og en instruktør kan hjelpe deg med å tilrettelegge til akkurat ditt behov.

De fleste vanlige hjem er fulle av giftstoffer, og mye av det kan vi ikke unngå – det ligger i møbler, tepper, maling og stort sett alt som er fabrikkprodusert. Men en del av det kan vi faktisk velge bort uten så stor innsats. Kan du bytte ut bare én sprayflaske med et mer helse- og miljøvennlig alternativ? Tøm flasken, skyll den godt, og tilsett vann, en teskje bakepulver og litt eterisk olje (lavendel eller sitron er kjempegodt!), og så har du i det minste fjernet et produkt som produsenten råder deg til å ikke puste inn. Og det tok deg i underkant av 5 minutter.

Sist, men slett ikke minst: Søvn. Det er under søvn at kroppen reparerer seg selv best, og det kan ikke sies sterkt nok hvor viktig det er å få nok av den. Kan du gjøre noe for å sove bedre? Rydde soverommet, lufte godt, ha mørkere gardiner, passe på å legge deg klokka 22 og ikke etter midnatt? Ta grep, og beskytt søvnen din med alle midler. Kroppen din og energinivået ditt kommer til å takke deg etter få netter med nok kvalitetssøvn.

Om du vil, kan du også skrive dagbok. Her kan du skrive om hvordan du føler deg, hvilke tiltak du gjør og hvilken effekt du merker at det har på kropp og sjel. Dette kan du bruke som motivasjon og inspirasjon når du tar stadig et skritt nærmere både helse og livskvalitet.

Helsen din er kilden til (nesten) all livskvalitet, og det i seg selv er en grunn til å prioritere den over (nesten) alt annet. Hvordan skal du gjøre det?

Disse tingene kjøper jeg ikke lenger

Det er mange som ønsker å detoxe livsstilen sin i disse dager, og i dag tenkte jeg at jeg skulle dele min ikke-handleliste med deg. Det er mange år siden jeg begynte prosessen med å legge om til en naturlig livsstil basert på ting jeg prioriterer som verdifullt, og selv om jeg enda ikke er helt i mål med det, begynner jeg nå å se hva som har falt ut av handlelista mi som følge av bevisste valg jeg har gjort.

Bind og tamponger

Det er 12 år siden jeg kjøpte Mooncup, og jeg gikk aldri tilbake til å kjøpe bind og tamponger igjen. Mooncupen kostet meg 200 kroner, den er fortsatt intakt og i bruk, og 12 år hvor man ikke kjøper sanitærprodukter gir jo unektelig en viss lettelse. Ikke trenger man å bruke flere penger på det, og man går jo aldri tom på verst mulige tidspunkt heller.

Sprayflasker med rengjøringsmidler

Rengjøringsmidlene lager jeg veldig enkelt selv, og jeg føler at det blir mye renere. Til vinduer, speil og toalett, bruker jeg vann+eddik i en sprayflaske – det desinfiserer og blir blankt. Til andre overflater lager jeg en blanding av vann+bakepulver+eteriske oljer. Det gir nemlig et giftfritt og herlig duftende middel, og det koster nesten ingenting. I dusjen bruker jeg en blanding av økologisk oppvasksåpe+eddik, som gjør underverker sammen med en skrubbesvamp. Ekstra bonus: Man får til å puste mens man vasker!

Plastfolie

Plastfolien er byttet ut med bivokspapir, som jeg enkelt bare pakker inn maten med nå. Kort fortalt er det bare en stoffbit som er satt inn med bivoks, sånn at det du pakker inn vil holde på fukten. Bivoksen er antiseptisk, så du kan bruke stoffet flere ganger der plastfolien går rett i søpla.

Servietter og kjøkkenpapir

Servietter og kjøkkenpapir er byttet ut med tøy for mange år siden. Jeg ønsket meg linservietter til jul en gang, og det er fortsatt disse jeg dekker bordet med når jeg skal ha gjester. Kjøkkenpapiret er selvsagt byttet ut med vanlige kluter – noen er kjøpt, noen er heklet eller strikket selv.

Brus

Nytt av året er at jeg har investert i en SodaStream til kjøkkenet. Kort sagt; en brusmaskin. Sett inn en flaske med vann, trykk på en knapp, og vips så har du kullsyrevann. I dette vannet kan man så tilsette fine ting – jeg planlegger å eksperimentere med frukt, bær og urter, og på den måten ha et mye sunnere og billigere alternativ klar på kjøkkenet. Dessuten slipper jeg (og planeten) tomflaskene.

Probiotika

Etter at jeg fikk et glass med vannkefirkorn i sommer, har jeg ikke hatt noe behov for å kjøpe dyre probiotikatabletter heller, selv om det har blitt noen runder med antibiotika. Vannkefiren repopulerer tarmsystemet mitt med gode melkesyrebakterier på null komma niks, og det koster meg bare prisen for en håndfull rosiner, en skive sitron og en kopp med frosne bær.

Skyllemiddel

Skyllemiddel var vel noe av det aller første jeg kuttet ut da jeg begynte å detoxe livsstilen. Det er rett og slett ikke nødvendig i det hele tatt. Vil du ha mykere klær, kan du tilsette litt eddik i skyllevannet isteden. Hvis det er godlukten du savner, kan du dryppe litt eterisk olje på en stoffbit og legge den inn sammen med vasken.

Syntetiske duftlys og plugins

Nok en ting som røyk ut av handlelista mi omtrent når jeg var gravid for 12 år siden er de syntetiske «godluktene». Jeg husker så godt hvor ulidelig kvalm jeg ble av de kjemikaliene den gangen, og jeg har aldri mer hatt det i hus. Nå har jeg nydelige eteriske oljer og en diffuser isteden, og de lukter mye bedre uten å forgifte meg og ungen min.

Klær

Ja, du leste riktig. Jeg kjøper nesten ikke klær lenger – ikke nye, i alle fall, med unntak av undertøy og treningstøy. Jeg tar gjerne et par turer til den nærmeste Fretex-butikken i løpet av et år, og da får jeg mye for lite penger samtidig som jeg støtter et godt tiltak OG redder planeten litt. Det er et skikkelig kinderegg for meg. I tillegg har jeg symaskin, så mine klær blir reparert flere ganger før jeg kasserer dem, og et av mine store mål her i livet er å kunne sy flere av klærne mine selv. Dessuten strikker, hekler og nålbinder jeg det jeg trenger av ull.

Ingenting av dette gir de helt store besparelsene der og da – men på sikt utgjør det jo en hel del. Bare de bindene jeg ikke har kjøpt på 12 år, utgjør omtrent 8000 kroner nå. Mange bekker små, og så videre. Dette er penger jeg heller kan bruke på andre, viktigere ting som står høyere oppe på verdilisten min enn skyllemiddel, sånn som helse, naturlig velvære og gode opplevelser med datteren min.

Hva står på din ikke-handleliste? Skriv gjerne et blogginnlegg om det og link til meg! 🙂

Budsjettet som gir deg fred i sjelen

Kanskje du stønner innvendig ved tanken. Kanskje du har utsatt det eller tenkt at et budsjett er aldeles unødvendig / for komplisert / for deprimerende / umulig på den lille lønna du har – eller noen av de andre vanlige unnskyldningene man ofte har. Men om du hører på noen av dem, saboterer du egentlig bare for deg selv, så ta et par dype pust, og fortsett å lese. Jeg skal nemlig fortelle deg hvordan du kan gjøre det, steg for steg.

Det du trenger, er to ark – et for inntekter og et for utgifter. Skriv ned datoer for alle faste regninger, og summer dem opp nederst på det ene arket. Så tar du det andre arket, og skriver ned alle faste inntekter, med dato, på det andre arket.

Er du Nav-klient, blir kanskje dette litt vanskelig. Når du leverer meldekort, er det jo basert på annenhver uke totalt uavhengig av hvilken dato det blir (det er nesten så de ikke ønsker at du skal ha orden på økonomien!), og om du jobber litt ved siden av, er det heller ikke like lett å si hvilken sum som skal komme inn. Men ikke gi opp! Her må du bare gjøre det beste ut av det, selv om det er forvirrende. Se om du ikke kan planlegge meldekortene dine sånn at utbetalingene havner på ca de samme datoene hver måned – for eksempel 1. og 15. Det kommer uunngåelig til å forskyve seg, så du må passe på selv hver måned om det går opp med siste meldekortfrist, men det er verdt det for litt fred i sjelen med tanke på utgiftene.

Jobber du utenom i tillegg, og derfor har ustabil inntekt, så setter du gjennomsnittet av de siste tre utbetalingene som sum i budsjettet ditt, så har du noe å gå etter.

Nå kan du saumfare utgiftene dine. Kan du rydde i noen av dem? Trenger du egentlig Netflix, eller har du det bare fordi du syns du burde ha det? Kan du spare på å leie en YouTube-film til 29 kroner akkurat den kvelden du faktisk har lyst til å se en film isteden? For du vet jo det er sant: Skjermer stjeler verdifull tid, og det er ikke vits å betale for mye for det i tillegg. Og husker du jeg fortalte deg at du bør prioritere det som virkelig gir deg verdi? Kos deg med de filmene du vil se som belønning når det gir deg virkelig verdi – men pass på at du er bevisst utgifter vs. utbytte. Når du har fjernet det du faktisk ikke har lyst til å ha der lenger, kan du summere opp tallene på utgiftsarket igjen sånn at du får oppdaterte tall.

Deretter er din neste oppgave å sørge for å automatisere de resterende utgiftene mest mulig. Den dagen du får innbetaling, er den dagen flest mulig av utgiftene bør trekkes fra kontoen din automatisk, uten at du trenger å løfte en finger. På den måten frigjør du mye mental energi, du sparer penger fordi du ikke får purringer, og du får i det hele tatt mer fred i sjelen. Så gå gjennom alt nå, sett opp autotrekk der du kan, og lag deg en oversikt over hva som skal ut av hvilken konto når.

Det kan igjen hende du må justere litt om du er Nav-klient eller har en annen ustabil inntekt. Husleia er kanskje for stor til å bli tatt i én jafs, så der må du da ta én del fra den ene Nav-utbetalingen og én fra den andre, og la dem gå inn på en ny oppsparingskonto i nettbanken – før du til sist setter opp direkte trekk fra denne nye kontoen til huseieren på den riktige datoen, når alle pengene har kommet inn. Ta også med bostøtte i beregningen her, om du har krav på det, og sett opp autotrekk fra brukskontoen til den nye husleiekontoen din den 20., som er den dagen bostøtten alltid kommer inn. I så fall setter du det opp sånn at husleie minus bostøtte er lik det tallet du må fordele på to Nav-utbetalinger.

Gjør det samme med andre store regninger, som for eksempel bilforsikringen. Del opp kvartalssummen på tre, og sett denne summen som automatisk overføring fra brukskonto til en ny sparekonto. Fra denne sparekontoen setter du så opp autotrekk på forfallsdato, etter at hele summen er inne (det kan hende du må vente et par måneder, avhengig av når siste betaling var).

Ta deg en pustepause nå. Og en kaffekopp. Du har gjort en god jobb, og din verden kommer til å bli så mye tryggere og oversiktlig enn før – jeg lover!

Når alt er summert og automatisert, kan du se nærmere på det du sitter igjen med. Det neste du må finne ut av, er matbudsjettet. Her er det to ting du bør sjekke. Det ene er SIFO-budsjettet, som kan fortelle deg hva gjennomsnittsforbruket er i Norge i dag for en husstand som ligner din. Det er mye informarsjon der, men ikke bry deg om noe annet enn mat akkurat nå.

Det andre du bør sjekke, er ditt eget, faktiske forbruk. Hvis du har DnB, kan du lett gå inn i nettbanken og klikke på den linken som sier «Hva bruker du penger på». Her er tallene grovt sett allerede sortert, og matbutikkene står for seg under «Mat og drikke». Hvis du ikke har denne funksjonen i nettbanken din, må du gå gjennom kontoutskriftene for siste 2-3 månedene med en markeringstusj og regne det ut selv. Det gir deg et visst bilde av hvor mye du bruker på mat i måneden. Er det mer enn SIFO? Da kan du gjøre noen bedre hverdagsvalg fremover. Er det mindre enn SIFO? Da må du prioritere bedre sånn at du får mer og bedre næring i deg. Alt blir vanskeligere om du blir syk, og det bidrar ikke til at du får høyere inntekt.

Så trekker du fra det ideelle matforbruket fra det som er igjen etter at utgiftene er betalt. Deretter skal du se på transportutgifter – hvor mye bruker du bilen? Igjen kan du se i nettbanken, eller på kontoutskriftene dine. Kan du redusere det? Kan du kjøpe månedskort på bussen isteden, eller bruke sykkelen mer? Finn ut av tallet du ønsker å bruke på transport, og trekk det fra hovedsummen.

Det som er igjen nå, er det som skal gå til klær, sminke, underholdning, fritidsaktiviteter og så videre. Noe bør ideelt sett også gå til sparing. Sett deg ned og regn på hvor mye du skal bruke i måneden på disse tingene fremover. La verdiprioriteringene dine veilede deg når du velger hva du helst vil bruke pengene dine på.

Hva vil gi deg virkelig livskvalitet?

Vet du om noen som burde lese dette innlegget? Del det gjerne med knappene under!