Tips til mat når man er syk

Så, du ligger der som ei dynge i dag, du også? Kroppen verker, hodet dundrer, og det siste i hele verden du orker å tenke på, er mat. Men du vet du må spise likevel, selv om det ikke er så enkelt når matlysten mangler og energien glimrer med sitt fravær. Her får du mine tips til mat når man er syk!

Min favoritt: Gulasj!

Det absolutt beste jeg vet å spise når jeg er syk, er gulasj. For det første er den veldig enkel å lage – klarer du å skrelle 6 poteter og steke litt kjøttdeig, så er du egentlig redda. Resten av gulasjen lager nemlig seg selv mens du ligger på sofaen og slapper av. Den er også rik på god kraft, så den gir deg et ekstra lite næringsboost. I tillegg har den en varmende effekt på kroppen, om du føler deg litt tom for energi.

Lapskaus er heller ikke dumt

Mitt andre tips til mat når man er syk, er noe så enkelt som lapskaus. Den krever litt kutting og hakking, så det kan godt hende du bør be noen andre trylle frem en porsjon til deg om du er skikkelig dårlig, men den gir verdifull næring i form av alle de lettfordøyelige grønnsakene. Lapskaus kan også med stor fordel kokes på kraft, for å få litt ekstra næring i den.

Begge er enkle å måltidspreppe

Både gulasj og lapskaus er enkle å fryse ned. Om du vil preppe litt for dårlige dager, kan du koke opp doble eller triple porsjoner og fryse ned i porsjonspakninger. Mine favoritter i så måte er disse glassboksene fra IKEA. De holder en god porsjon, lar seg lett stable i kjøleskapet, og er fryservennlige. Bare ta opp den middagen du vil ha, og sleng den rett i ovnen for oppvarming når den er tint. Så tømmer du maten over i en skål, og setter boksen rett i oppvaskmaskinen. Enklere blir det jo ikke!

Frukt og grønt kan knaskes

Og ellers: Pass på at du har frukt og grønnsaker i hus, lett tilgjengelig. En skål med oppkuttet frukt kan være god å ha på bordet når du ligger på sofaen og er tom for energi. Vannmelon gir for eksempel mye god væske om du sliter med å drikke nok. Likeledes kan du ha Norgesglass fulle med gulrot- og agurkstrimler i litt vann for friskhetens skyld. Server gjerne med litt rømmedip ved siden av, så får du i deg både vitaminer, protein og fett ganske enkelt.

God appetitt, og god bedring!

Havregrøt på norgesglass (kjøleskapsgrøt)

Frokost har aldri helt vært min greie. Matlysten er ikke helt på plass så tidlig om morgenen, og ikke frister det å styre så mye på kjøkkenet heller. Men nå, kjære leser, har jeg funnet noe som faktisk funker. Havregrøt på norgesglass.

Kjøleskapsgrøt.

Det er mye bedre enn det høres ut, jeg lover.

Det fine med det, er at det for det første er supersunt. Akkurat hva kroppen trenger for å starte dagen. For det andre tar det ca 2 minutter å blande ingrediensene, og så lager den seg selv i kjøleskapet mens du sover. Og for det tredje koster det veldig lite.

Havregrøt på norgesglass er enkelt å lage: du tar 50/50 med havregryn og melk (velg gjerne økologisk!), og så strør du frosne bær over. Jeg bruker ofte halvannen dl av hver, pluss blåbær over. Akkurat nå har jeg en seriøs crush på kirsebær. Og jeg har brukt skogsbær tidligere. Det er skikkelig digg!

Skru lokket på, og sett det i kjøleskapet. Så kan du spise det der du er, eller ta med deg norgesglasset og en skje og gå på jobb. Du kan også tilsette frisk frukt og bær om morgenen. Det er også kjempegodt!

Havre har godt med fiber for magen, så det setter i gang hele fordøyelsessystemet ditt for dagen. Den har langsomme karbohydrater, så den gir ikke noen stor blodsukkerkræsj, og den holder deg mett ganske lenge. Dessuten har havre relativt mye b-vitaminer, som du trenger for å håndtere stresset i hverdagen, i tillegg til viktige mineraler.

Og så er havregrøt på norgesglass som sagt en enkel og billig nobrainer, som bare lar deg skru av lokket og spise uten noe ekstra styr om morgenen. Det er mealprep-vennlig også, så du kan godt lage ukens frokoster klare samtidig og ha dem klare i kjøleskapet.

Lurt, ikke sant? 🙂

Et litt villere kosthold

En av de tingene jeg har slitt mest med, er å finne et kosthold som faktisk fungerer. Et kosthold som både er bra for magen min, og resten av kroppen min, og lommeboka mi, og ungen min, og planeten min, og som heller ikke krever et gårdsbruk som jeg ikke har og…. Ja. Du skjønner at alt dette her kan by på problemer.

Så jeg skal bare slå fast med en eneste gang, etter flere år med forsøk, at det perfekte kostholdet ikke finnes. Og at du fort kan gruble på deg anoreksia hvis du prøver for hardt å finne det. Eller du ender opp på en kronisk grønnkåldiett.

Men jeg skal fortelle deg hvor langt jeg har kommet i å designe kostholdet mitt nå. Jeg er faktisk ganske fornøyd med det, om jeg så skal si det selv. Hovedtanken er at det bare trenger å bli litt villere!

Jeg følger noen viktige prinsipper:

Jeg holder meg mest mulig unna fabrikkprodusert mat. Det med mest mulig er et poeng jeg kommer tilbake til om litt, men fabrikkprodusert mat betyr alt som kommer ferdig på en boks eller i en tørrvarepose eller i en kartong. Råvarer ruler. Litt villere er best. Og finner jeg ordentlig vill mat til en billig penge, velger jeg det over alt annet.

Jeg tenker mye i «byttetriks», et begrep som vel egentlig kan krediteres Berit Nordstrand. Kan jeg bytte ut noe usunt med noe sunt? Da gjør jeg det. Smågodtet er bytta ut med blåbær inntil sjokoladen. Sjokoladen byttes med en mørkere variant. Mango er også en god lørdagskandidat, istedenfor en pose med noe søtt. Og så videre. Litt villere lørdagskos, med andre ord!

Økologisk begynner å bli stadig viktigere for meg. Nordmenn har tragisk mye giftstoffer i seg. Og selv om vi stort sett klarer å rense det ut via nyrer og lever, så hjelper jo ikke det om vi stadig tømmer i oss nye doser sånn at det blir en kronisk tilstand likevel. Dessuten har jeg en nyresykdom som gjør at utrensingen her ikke går for full maskin lenger, og da er det jo ganske dumt å spise gift. Så jeg velger helst økologisk – spesielt når det gjelder animalske produkter hvor miljøgiftene er akkumulert over tid, som kjøttdeig, melk, egg og ost.

Men ingen regel uten unntak: det er ikke alt som trenger å være økologisk. Hvis det har et hardt skall som jeg ikke skal spise uansett, så sparer jeg pengene og kjøper… det er fælt å kalle det «vanlig», men ja. Vanlig. Avokado er et godt eksempel. The Dirty Dozen er på den annen side noe jeg prøver å holde meg unna, der bør det være øko all the way.

Jeg passer på å alltid ha frukt og grønnsaker i huset. Dette går ned på høykant som mellommåltider, som en del av et fullverdig måltid, eller som godteri på lørdag. Datteren min har oppdaget at bananskiver med kakestrøssel på er kjempegodt, så da lager hun seg ei skål med det i helgene. Ellers liker vi godt å knaske på gulrøtter som står ferdig skrella i en norgesglass i kjøleskapet. Litt villere… og enklest mulig!

Vi er veldig glade i feit fisk, men tatt i betraktning at havet er fullt av plast og plast er fullt av gift, så begrenser jeg det til et par ganger i måneden – og da med masse grønnsaker ved siden av. Finner jeg viltfanget fisk, så vinner den over oppdrettslaks. Glatt!

Jeg har etterhvert innsett at det er magen min som bestemmer hva jeg burde spise, aldeles uavhengig av hva jeg tror jeg har lyst på. Brød utgår visst, sier den, men den har det visst greit med knekkebrød bakt på spelt. Om den slipper brødet, aksepterer den også grønnkål uten å eksplodere, noe den ellers ikke gjør. Og magen påvirker jo både hele resten av kroppen, energinivået og helsa. Dermed er magen en indikator jeg prøver å holde øye med. Møt min nye CEO!

Mest mulig bra mat er som sagt lurt. Men av og til er det verken mulig eller ønskelig med 100% optimal mat, så da slenger vi en kjøpepizza i ovnen eller spiser en helt vanlig posetaco og koser oss med den. Noen ganger er det lov. Dessuten bor ungen min hos en muggle-pappa halve tiden, og det er ikke fair mot henne å kreve at hun skal pendle mellom to helt forskjellige livsstiler. Derfor blir det litt crossover noen ganger når hun er her, men det er også helt greit.

Så kort oppsummert: Litt villere, altså. Hva er din kostholdsfilosofi?

Dette blogginnlegget er en del av en hel matserie hos Inspira-bloggerne, og i overimorgen er det Monica sin tur. Det bør du glede deg til, for jeg kjenner ingen som kan trylle på kjøkkenet sånn som henne! 🙂

Byttetriks på en onsdag

Det er onsdag. Og jeg måtte ta en tur i butikken – sykt barn i to dager forrige uke sprengte matplanen min bittelitt, og jeg trengte påfyll. Dessuten har jeg vært syk selv, og følte for å ha noe å kose meg med i kveld.

Det kunne gått galt. Jeg kunne pakket med meg cola, potetgull, smågodt og melkesjokolade, sånn som jeg alltid gjorde før. Og jeg kunne blitt enda litt sykere og enda litt feitere.

Men jeg skjønner at jeg har gått gjennom en aldri så liten innvendig transformasjon når jeg så i handlekurven min.

I tillegg til maten (vi snakker økologiske egg og grønnkålmix…) kom jeg nettopp hjem med mørk melkesjokolade (av merket Vill) og økologiske blåbær. Og siden jeg gikk til innkjøp av SodaStream tidligere i vinter, så falt behovet for brus helt bort også.

Jeg har ikke engang lyst på smågodt lenger. Min store debatt med meg selv var om jeg også skulle ta med meg jordbær hjem eller ikke – jeg kom til at de ikke var røde og saftige nok på denne tida av året.

Så sånn ser visst jukselørdagskosen ut for tida. Og det er godt, altså, det er skikkelig digg, og både blåbær og mørk sjokolade gjør bra ting for kroppen. Det er et godt byttetriks der man ellers ville endt opp med potetgull og smågodt.

Nå skal jeg bare nyte kvelden og se litt på Outlander før jeg legger meg. Jeg har nettopp begynt på sesong 4, og både gruer og gleder meg til jeg er ferdig. Jeg hører rykter om at Droughtlander er et helt forferdelig sted å være! 🙂

Har du noen favorittbyttetriks?

Eller tips til hva man skal gjøre når man går tom for Outlanderepisoder?

Kommenter gjerne!

Måltidspreppingens gleder og fornøyelser

For en stund siden begynte jeg å måltidspreppe. Eller meal preppe, som det heter på fagspråket. Så skjedde livet litt, og jeg slutta igjen. Det var ikke før jeg så kontoutskriftene at jeg skjønte hvor viktig det var.

Det viste seg nemlig at det å ha en plan, basert på gode råvarer som kunne bli ferdig preparert, for meg utgjorde en hel tusenlapp i måneden i de månedene jeg nå kan sammenligne. Ikke bare det, men jeg har også fått i meg betraktelig mer verdifull næring enn hva ferdigmatkostholdet ga meg – jeg har aldri vært særlig glad i å lage fullverdig middag fra bunnen av hver eneste dag, så det har unektelig blitt noen kjappe, men dårlige, løsninger innimellom.

Meal prepping, for den uinnvidde, er kort fortalt å lage ferdig all maten på forhånd. Noen gjør det hver tredje dag, noen gjør det en gang i uka – litt avhengig av hvor stor plass du har i kjøleskapet og hvor mange som skal spise. For meg, som har min datter her halvparten av tida, går det veldig bra med meal prepping en gang i uka – det tar ikke opp så mye plass.

Og denne dagen i uka, da lager du ferdig maten for de neste 7 dagene. Du koker 14 poteter, hvis du skal ha to poteter hver dag. Du steiker opp kjøttet, og du rasper ferdig gulrøttene. Alt dette her kan du enten legge ferdig i én form, eller du kan dele opp råvarene i hver sin boks. Kanskje det for eksempel er greit med en lapskausporsjon preppet ferdig i én glassform, der du heller foretrekker stekeskorpe på makrellen og dermed sausen i et norgesglass for seg. Det er opp til smak og behag og den enkelte – poenget er at det er ferdig til å varme opp, kjapt og enkelt. Du bare setter glassform og en kopp med saus inn i ovnen på en rist, som du ville varmet opp en pakke ferdigmat.

Fordelene er som sagt at du fort kan spare penger på måltidspreppingen, pluss at du får i deg god næring fra sunne råvarer, i tillegg at du sparer deg selv for stress og tidsbruk resten av uka.

Men det er mer.

Fordi det koster ca den samme mengden strøm å koke opp 12 poteter som 6. Ovnen er kanskje allerede varm etter å ha stekt steika når du slenger inn kotelettene, og etter at potetene er kokt er plata fortsatt varm når du setter over grønnsakene. See? Du effektiviserer strømforbruket ditt ved å gjøre flere ting på en gang.

Dessuten har du handlet ferdig alt du trenger for ei uke – det betyr at så fort maten er ferdig preppet i kjøleskapet ditt, så trenger du ikke ta noen ekstra tur ut i butikken fordi du plutselig ikke aner hva du skal ha til middag. Du frigjør de pengene og den tiden også.

Og fordi du ikke faller for fristelsen til å kjøpe mer enn du trenger, sparer du også emballasje. Du kommer til å merke det på både plast-, papir-, og matavfallet ditt. Spesielt om du selv gjør et bevisst valg, og velger glass til dine egne beholdere. Jeg anbefaler absolutt disse fra IKEA – jeg bruker 1 liter til meg, og 600 ml til datteren min (11 år). De fungerer aldeles utmerket. Til saus, raspede gulrøtter, agurk i lake, kjøleskapsgrøt og sånne ting, bruker jeg helt enkelt norgesglass. Det blir ikke enklere enn det, og glasset gjør at rå grønnsaker faktisk holder seg bedre. Om du ikke har norgesglass, kan du resirkulere gamle syltetøyglass eller finne alternativer på Europris.

I sum: du har ikke bare spart deg selv for både stress og unødig forbruk med måltidspreppingen din, men du har også spart planeten for en god del herk. Det er en vinn-vinn!

Har du prøvd måltidsprepping? Hva syns du?