Det er så mye å ta igjen

Den naturlige livsstilen er ikke ny for meg. På ingen måte. Jeg har alltid foretrukket naturlige produkter, og jeg begynte for alvor å ta de gode valgene før jeg ble gravid, med den ungen som nå er over 10 år gammel. Når hun var liten, gikk hun i tøybleier og spiste økologisk mat laget fra bunnen av, og jeg bar henne i sjal på ryggen istedenfor å bruke vogn.

Jeg har levd dette. En god stund. Før.

Men så skjedde verden. Og der jeg tidligere bare måtte kjempe litt mot en muggle-samboer for å få på plass den naturlige livsstilen (hvorfor har vi JIF Universal igjen, nå som jeg har lagd min egen såpe??), der må jeg nå kjempe alle kamper alene fordi jeg er alenemor. En relativt syk alenemor til tider også, med en forholdsvis lav inntekt. Og de siste fem årene har mye ligget nede for telling, i alle fall hva den naturlige livsstilen gjelder.

Når jeg tenker meg om, begynte kostholdet å rakne omtrent i det øyeblikket Huldreungen min begynte i barnehage da hun var nesten tre år. Før det var hun superlykkelig med rå grønnsaker, frukt og mat laget fra bunnen av, men fra da av overtok Toro og gjærbaksten hun fikk i barnehagen. Jeg klarte å holde stand mot det en stund, men til slutt, når også forholdet mellom meg og faren begynte å rakne, da ga jeg opp.

Og så ble det som det ble. Jeg gikk tilbake til en mer mainstream livsstil selv, med enkle løsninger med mye prosessert mat, halv- og helfabrikata.

Jeg er uendelig takknemlig for den kunnskapen jeg tilegnet meg den gangen jeg klarte å leve naturlig, for den har gjort veien tilbake igjen til et sunt kosthold mye enklere for meg. Jeg har det på en måte allerede i hendene; jeg vet hva jeg skal kjøpe, hva jeg skal spise og hvordan jeg skal lage det. Jeg trenger ikke bruke så mye hjernekapasitet på å gå inn i det igjen.

Men det er litt verre å få med seg ungen denne gangen. En ettåring er unektelig mye enklere å ha med å gjøre, enn en ung dame med helt egne, sterke meninger om hvilken mat hun har lyst på. Jeg registrerer at tomme karbohydrater dessverre står høyest på lista for henne akkurat nå, om det skal velges fritt. Og målet bør vel være å oppdra ungene sånn at de ønsker å gjøre de gode valgene selv når de først får friheten? For friheten skal de jo få om noen år, og da bør grunnlaget være lagt.

Så jeg skjønner at dette blir en prosess, og jeg har mange ideer om hvordan jeg skal reversere skaden som er gjort for oss begge. Nå som jeg har fått min egen oksygenmaske godt festet igjen, er det også på tide å begynne å konsentrere meg litt om å være naturlig livsstil-mamma igjen. Heldigvis går hun nå på en skole hvor de passer på å servere rikelig med grønnsaker og frukt inntil maten fire ganger i uka, så omverdenen er faktisk litt mer samarbeidsvillige i denne runden. Verden går fremover.

Jeg fant en bok jeg hadde kjøpt hjemme hos faren hennes her om dagen – en kokebok for paleo-unger, med oppskrifter på alt fra sunne vafler til middager. Og jeg vet hva som skjer hvis jeg bare får hentet frem Norgesglassene mine igjen og fylt dem opp med frukt, bær og ferdigkuttede grønnsaker. De glassene blir nok ikke gamle før de må fylles igjen, så dette blir en av de første tingene jeg skal gjøre til uka.

Det, og sørge for at det vokser noen godsaker i grønnsaksbedene i hagen.

Har du gode tips, vil jeg gjerne høre om dem også! Legg igjen en kommentar under her! 🙂

Paleo på budsjett – hvordan gikk det?

Vi har runda over i en ny måned for en ukes tid siden, og det betyr at tallene er inne. Nå kan jeg sammenligne mars (hvor jeg spiste «vanlig» prosessert mat) med april (hvor jeg tok meg sammen og spiste paleo / primal-mat isteden), og se hvordan det ene slår ut i forhold til det andre. Månedene har vært ganske like, med tanke på når vi har spist med familien og når vi har spist hjemme.

Som mange sikkert har fått med seg, så er paleo en slags lavkarbo-variant, i og med at man kutter ut brød og prosesserte greier, og velger naturlig mat i sin reneste form. Det har blitt en del eggerøre, laks, kjøtt, og ikke minst masse, masse grønnsaker denne måneden, og jeg trodde virkelig det kom til å knekke budsjettet mitt totalt. Ordentlig mat er jo så sinnssykt mye dyrere enn ferdigmat, ja?

Og det kan så være.

Men det man liksom aldri tar med i det regnestykket der, er to ting:

  1. Du får så mye MER mat når du kjøper ekte råvarer mot en porsjonspakning med et eller annet, selv om sistnevnte er billigst der og da.
  2. Du blir så mye mettere av mat med ordentlig næring, så du trenger ikke spise like store mengder av den.

 

Så fasiten, kjære leser…

Er….

At i mars så brukte jeg 4343 kroner på mat.

Sammenlignet med…

April, hvor jeg brukte 4681 kroner på mat. Mye bedre mat. Mat som har gitt meg energi og bygget opp kroppen min.

Differansen er altså på latterlige 338 kroner. Jeg har råd til 338 kroner ekstra i måneden, når det gir meg så mye tilbake!

Det blir spennende å se hvordan mai blir – for mai er en sånn rar måned med fridager og plutselig behov for softis og grillmat og de tingene der – spisemønstret endrer seg plutselig litt da, og det gjør jo gjerne budsjettet også.

Jeg har også inngått samarbeid med Matsmart, så jeg tenker at noe av maten i mai også skal komme derfra – og da kan man jo også potensielt spare en hel del. Og selv om det er litt tidlig å tenke på de helt store resultatene fra grønnsakshagen enda, så skal det i alle fall sås og planlegges for det, sånn at jeg kan spise hjemmedyrket denne sommeren!

Har du tips til hvordan man kan spare penger og spise sunn og god mat, så tar jeg gjerne i mot i kommentarfeltet under!

 

Dette hjelper både planeten og matbudsjettet!

/Reklame for Matsmart/

Vi kaster sinnssyke mengder mat. For omtrent et år siden kunne Framtiden i våre hender melde at norske matbutikker kaster i overkant av 60 000 tonn hvert år. Dette er mat som fortsatt er spiselig, som bare enten har en ørliten feil på seg, eller som har gått ut på dato, men som er like god. Tenk på de bortkastede ressursene, og tenk på all forurensningen som skjedde bare for at sluttproduktet skulle havne i søpla?

Det er heldigvis noe du kan gjøre med det, som samtidig hjelper matbudsjettet ditt.

Du kan nemlig sjekke ut Matsmart.

Våre naboer i Sverige har nemlig også oppdaget at Skandinavia har et matkastingsproblem, og der har en matbutikkeier bestemt seg for å ta grep. I begynnelsen solgte han maten som hadde gått ut på dato til reduserte priser – slik mange også gjør her i Norge. Men denne butikkeieren tok det et steg videre: Han tok ideen online, for å kunne tilby alle Sveriges innbyggere den samme muligheten. Og nå har Matsmart også kommet til Norge!

Matsmart kjøper inn usalgbare produkter, som mat som har korte eller utgåtte best før-datoer, emballasje som har blitt byttet ut, eller varer som har en skjønnhetsfeil, men som er like gode. Disse selger de så til privatpersoner – nemlig oss – og gir oss kraftig rabatterte priser. Snittrabatten er 50%, men du kan også finne ekstra gode dealer og få hele 90%. Du kan potensielt spare masse penger på dette, om du handler riktig og følger med, for sortimentet varierer. Her kan du virkelig gå på skattejakt, og det er like spennende hver gang! Samtidig redder du varene du kjøper fra søpla, og bidrar til å minske matsvinnet. I fjor reddet nordmenn 58 tonn mat i samarbeid med Matsmart. Det kan man kalle en vinn/vinn!

I skrivende stund er det 20% avslag på en stor flaske Froosh – perfekt til frokost!

For det er nemlig to forskjellige merkinger på maten din. Den ene er «siste forbruksdag» – denne er det viktig å følge med på, for den står gjerne stemplet på ferskvare som er nesten garantert å bli ødelagt etter akkurat denne datoen. Men den andre, best-før-datoen, er egentlig bare en generell anbefaling fra produsenten. Varen kan holde mye lenger – opptil flere år – etter at denne datoen har passert. Tenk bare på hermetikk, hvor maten både er varmebehandlet og oppbevares under trykk, slik at alle bakterier er drept. Mattilsynet sier at dersom emballasjen er hel, tett og ser OK ut, så kan den maten vare mye lenger enn hva best-før-datoen skulle tilsi.

På Matsmart kan du også finne andre ting du gjerne kjøper i dagligvarebutikken, sånn som håndsåpe, tannkrem og vaskemidler, og du kan gjøre et skikkelig kupp på hele esker med mat. I tillegg har de en egen kategori for økologiske produkter, så her er det bare å redde i vei med god samvittighet!

Fraktkostnaden er på 89 kroner for 20 kg (eller en eske). Varene sendes fra Sverige, så det tar noen dager før pakken er her, men du trenger ikke å tenke på tollgrense eller moms – det du ser i kassa, er det du betaler. Her ser du også hvor mye du sparer i forhold til å kjøpe fullpris i butikk.

matsmart

Som du ser, kan du faktisk spare relativt mange penger her hvis du finner de riktige tilbudene!

Og, for å gjøre det enda lettere for deg å handle på Matsmart og spare miljøet for svinn, får du også med deg en rabattkode herfra i dag. Om du skriver inn Skogfrue som rabattkode når du kommer til kassa (du ser hvilken knapp du skal trykke på for å skrive den inn), så får du 50 kroner i rabatt dersom du handler for over 350 kroner. Koden er gyldig i en uke fra og med i dag 7. mai.

 

Oppskrift på chiapudding med kakao (naturlig mat / paleo)

I dagens episode av serien «naturlig mat», gir jeg deg herved sjokoladepudding til frokost! Oppskriften fant jeg her, men jeg har oversatt den og tweaket den litt. Og jeg forelsket meg i hvor enkelt det er! Det tok veldig lang tid før jeg oppdaget chiapudding, så jeg er sikkert langt bak «alle andre» her, men denne hører virkelig hjemme i Den naturlige kokeboka.

Chiapudding er både paleovennlig, melkefri og glutenfri. Det eneste du kanskje bør passe litt på, er å drikke godt med vann en dag du har spist chiafrø, siden de kan binde magen litt.

 

naturlig mat

Du trenger:

  • 1 1/2 kopp mandelmelk
  • 1/3 kopp chiafrø
  • 1/4 kopp kakaopulver
  • 2 ss honning
  • noen dråper vaniljeessens (kan sløyfes)
  • 1/2 banan

 

Rør sammen chiafrø og kakaopulver i en bolle.

Tilsett mandelmelk og vaniljeessens, og visp godt.

Ha oppi honning, og visp veldig godt, til du har en jevn blanding.

Tøm oppi en krukke – om du har et lite Norgesglass, passer blandingen perfekt oppi det. Skru igjen lokket, og sett det i kjøleskapet over natta. Så kan du ta det med deg på jobb eller på toget eller hvor som helst, for maten er faktisk klar!

Når du er klar til å spise chiapuddingen, skjærer du opp bananen i skiver, eller bare gumler den ved siden av.

Velbekomme!

 

Jeg har drevet rovdrift på meg selv

Du vet, jeg trodde jeg var flink.

Jeg trodde jeg gjorde det jeg skulle. Hvert eneste minutt jeg har sittet her foran skjermen med tastaturet på fanget og jobbet, jobbet, jobbet, har jeg trodd jeg har vært i rute. Jeg har jobbet for å fikse ting. Jobbet med å få jobbe. Jobbet med nye prosjekter. Og etter at jobbingen var ferdig, om det har vært med masteroppgaven, om det har vært egne prosjekter eller om det har vært freelancingen? Da har jeg brukt enda litt mer krefter på å finne ut hvordan jeg kan jobbe mer. Jobbe bedre. Jobbe hardere. Jobbe smartere.

Men det var virkelig ikke smart.

Det var helt idiotisk.

For mens jeg har sittet her og jobbet, eller prøvd å få jobbe, har jeg faktisk ofret det jeg trenger for å i det hele tatt være i stand til å jobbe.

Jeg har ofret kostholdet. Pizza grandiosa går innmari mye kjappere å lage, og sparer en for masse krefter om man tenker på innkjøp av ingredienser, tid brukt på matlaging, og tid brukt på oppvask, samtidig som det er enkelt å spise mens man jobber. Men det gir deg ikke det du trenger av næring for å holde ut i lengda. Det er ikke bærekraftig, selv om det er en enkel løsning.

Putt på litervis med cola også, for å få en energiboost, så kommer man dit at…

…jeg har ofret søvn. Gudene vet hvor mange netter jeg har sittet oppe altfor lenge, bare for å bli ferdig med et eller annet, eller bare for å undersøke regelverk, muligheter, ideer og luftslott. Men uten søvn funker ikke hjernen så godt. Da blir jobben enda tyngre, og man må bruke enda mer tid på å gjøre den – og man er plutselig i en ond sirkel der man sitter til enda lengre utpå natta. Og ender til slutt opp med å måtte spise melatonin for å få sove i det hele tatt. Og det er en fryktelig dårlig idé i seg selv. Det siste du trenger når du uvitende prøver å ta livet av deg, er å kødde med hormonene dine. Tro meg.

Jeg har ofret muskelmasse. For mens hodet mitt har jobbet, har kroppen min stivnet og blitt ganske mange kilo tyngre. Det bildet av meg du ser oppe til høyre nå? Det ble tatt før jeg satt igang med innspurten på masteroppgaven. Det er godt over tre år siden. Og det er nesten 15 kg siden også.

Jeg har ofret velvære. Lange dusjer? Bodylotion, hårkur og neglelakk? Ja, særlig. Jeg satt opp håret i en ball når jeg begynte å skrive masteroppgave, og når jeg var ferdig, hadde jeg hår til midten av lårene. Ingen overdrivelse. Det skjedde faktisk.

Jeg har med andre ord ofret både helse og velvære for å finne ut av utdannelse og inntekt og dermed sikre min egen fremtid.

Men jeg trodde jeg var flink.

Jeg trodde jeg hadde skapt meg et liv der jeg kunne leve uten andres ideer om når jeg skulle gjøre hva, slik at jeg kunne legge opp dagen etter eget behov og få ting gjort i mitt eget tempo.

Jeg trodde jeg gjorde alle de riktige tingene.

Og ikke et eneste øyeblikk stoppet jeg opp og tenkte at for å kunne ha noen form for verken inntekt eller fremtid, så er jeg fullstendig avhengig av å ha en kropp som fungerer.

Det er virkelig helt fantastisk at jeg fikk en A på en masteroppgave uten å ha pusla sammen noe så totalt elementært.

Men nå kunne endelig en liten Fitbit-sak på venstre håndledd fortelle meg hvor dårlig det står til. Jeg har testa. Jeg har tatt dager hvor jeg bare har gjort som normalt. Eller det som har vært min normalt i flere år. Og vet du hvor mange skritt om dagen det er?

Det visste ikke jeg heller. Før nå.

Det er rundt 1000.

Det er ikke så veldig mange skritt mellom senga, doen, hjemmekontoret og sofaen, som for det meste har vært den runda jeg har gått når jeg nå engang har jobbet hjemmefra. De fleste andre får en spasertur fra bilen til kontoret, i det minste. Eller til bussen. Det får jo ikke jeg.

Så det er rundt 9000 færre skritt enn anbefalt.

Jeg har bare beveget meg en tiendedel av det jeg burde. Mens jeg har drevet rovdrift på meg selv.

 

Ye gods.

 

Unnskyld, kroppen.

Jeg skal fikse det nå.