Hva er normalt for deg?

Hva er normalt for deg, spør Kjersti Holthe om, og hun snakker om å ta gode, bærekraftige valg. Det blir mer og mer normalt å forholde seg til naturen og miljøet, heldigvis, men av og til går forandringene så sakte at vi ikke legger merke til dem. Derfor oppfordrer hun deg til å lage din egen liste over hva som nå er det nye normale i ditt liv.

Hvis jeg sammenligner med meg selv for 15 år siden?

Da ser listen min sånn ut:

  • tenker meg om tre ganger før jeg tar bil istedenfor sykkel
  • hvis bil: planlegger flere ærender inn på samme kjøretur (fks i dag kjørte jeg til Kiwi for å kjøpe mat, men jeg rettferdiggjorde det ved å også kjøre innom Knupp for å ta med meg 80 liter plantejord som jeg ikke på noen måte hadde kunnet fått med meg på sykkel)
  • …som snart vil gi meg kortreist salat, jordbær, squash og diverse urter til mat og medisin (og til biene)
  • ……og lavendel er allerede på plass på plattingen min, bare for bienes skyld (og litt min)
  • velger glasskrukker og -flasker over plast
  • alle kosmetikkprodukter går gjennom en sjekk før de kjøpes – det absolutte minstekrav er at det ikke har mikroplast i seg
  • rengjøringsmidler MÅ være svanemerket eller tilsvarende
  • de fleste klær jeg har kjøpt de siste årene, er kjøpt på Fretex
  • …med mindre jeg har lagd dem selv
  • ……og jeg reparerer alltid det jeg har frem til det ikke kan repareres mer
  • JIF universal har jeg ikke kjøpt på minst 10 år, jeg lager heller rengjøringsmiddel selv med rene råvarer
  • Kindle’n min er godt brukt – den har tjent seg selv inn igjen både miljø- og pengemessig, for lengst
  • Interiøret mitt er mye basert på gjenbruk – den veggseksjonen jeg har bak meg, kjøpte jeg på 90-tallet en gang, og bokhylla på den andre veggen fulgte med huset jeg og mitt barns far kjøpte i 2004 (et strøk med maling er ofte alt som skal til)
  • …og videre er de fleste smålamper og pynteting funnet på forskjellige bruktbutikker
  • ……eller direkte fra naturen, jeg har kongler, steiner, drivved og pinner som pynt
  • jeg har gitt opp brus og erstattet det med vannkefir, som jeg lager selv i tidligere nevnte glasskrukker og -flasker
  • veldig mye av kjøttet jeg spiser, kommer fra enten nedsatt-pga-dato-hyllene eller faktisk rett fra butikkenes søppelkasser
  • …og jeg foretrekker økologisk mat når jeg kjøper til full pris
  • engangsproduktene røyk for lenge siden, slikt har jeg ikke i hus i det hele tatt
  • …og det inkluderer bind og tamponger, for jeg kjøpte mensbeger allerede i 2006
  • gaver herfra kommer alltid i gråpapir med hyssing rundt, og er helst hjemmelagde om de ikke er bøker
  • jeg er betraktelig mer forsiktig med antibiotika, og foretrekker naturmedisin om det er en option

 

Forbedringspotensial / work in progress:

  • finne naturlig, økologisk sminke – det har kommet mange nye merker siden sist jeg leita
  • finne økologisk hårpleie som funker
  • finne en nettbutikk som kan gi meg bærekraftige klær, så jeg slipper å kjøre til Fretex
  • fylle fryseren med lokalt viltkjøtt og fisk
  • …og kjøtt fra den økologiske gården ikke langt herfra
  • begynne å lage eget vaskemiddel til klesvasken igjen

 

Hva med deg?

Ser du at noe har endret seg i mønsteret ditt de siste årene? Skriv en liste? 🙂

Bærekraftig sommer

/Reklame/

Jeg kjenner jeg blir mer og mer oppmerksom på hvordan det vi kjøper påvirker verden. Visste du at moteindustrien er en av de mest forurensende? Bare tenk over det – ethvert konsept som baserer seg på trender, bidrar til at du kjøper mer enn du egentlig trenger. Hver eneste sesong kommer fristelsene i butikkene overalt. Hver eneste sesong kjøper du ting du egentlig ikke trenger, fordi forrige sesongs klær ennå ikke er brukt opp.

I går kastet jeg en singlet… og jeg tenkte ikke mer over det, før jeg så et bilde av meg selv sammen med babyen min. Jeg hadde på meg den singleten. Babyen min var 6 måneder gammel. Nå er den samme babyen snart 11 år. Så lenge varte den singleten, faktisk.

Men uansett… Vi må begynne å tenke litt mer over hva vi kjøper. Om vi først skal kjøpe nye ting, så bør de være bærekraftige i størst mulig grad. Mange butikker (men langt fra alle) har snappet opp dette, og lager sin egen sustainable-kategori i nettbutikkene. Dagens tips er dermed å sikte seg mest mulig inn på det. Som jeg har gjort her, med Lindex sine bærekraftige klær + litt annet som er fint i sommer:

bluse // blondeskjørt // skinnbelte // håndkrem // roman // sitronolje

Vi trenger lette, luftige klær akkurat nå i varmen, og jeg syns det er fint med et belte hengende løst over, for å markere hoftene litt. Huden blir også gjerne litt tørr om sommeren, i sol, saltvann og sand, så en håndkrem gjør seg godt med på kjøpet. Sitronoljen trenger du for å gjøre drikkevannet ditt litt mer fristende sånn at du drikker nok, og du trenger definitivt også en god roman. Bienes historie av Maja Lunde er absolutt å anbefale! Du kan lese min anmeldelse av den her. Jeg elsket den!

Har du funnet noen gode, bærekraftige sommernødvendigheter i år? 🙂

 

Jeg syns ikke du skal ha en naturlig livsstil

Dette kommer kanskje som en bombe på deg.

Og det høres kanskje slemt ut.

Men jeg syns ikke du skal ha en naturlig livsstil. Jeg syns ikke du nødvendigvis fortjener det.

See, det er egentlig veldig enkelt, dette her. Om man finner et eksepsjonelt godt blåbærsted, så holder du kjeft om det. For hvis folk får vite om det, så forsvinner blåbærene fort. Det er faktisk ikke nok til alle. Ikke engang om du bare regner mennesker som «alle». Og det gjør ikke jeg; jeg regner også alle levende dyr og insekter med i «alle».

Når du, i all din naive idioti bestemmer deg for å «leve naturlig» og plukke all løvetannen du ser for å lage løvetannvin, så har du også bare vandret inn der og forsynt deg av alt. Bare fordi. Uten tanke for andre enn deg selv. «Jammen,» tenker du, «det er jo bare meg der, ingen andre vet hva løvetannvin er engang!». Og det kan så være. Men du vet biene? De som sørger for at verden pollineres og kan gro frem mat til alle år etter år? Mhm, de trenger den løvetannen du plutelig bare ville lage naturlig vin av fordi det er så trendy og ser så jævlig bra ut på insta. Den løvetannen er et av bienes første måltid etter en lang, kald vinter, og så skal du ha løvetannvin?

Du skjønner det at i naturen så må du gi for å få. Du er en del av et nettverk så stort at du ikke kan fatte det, og dine handlinger påvirker deler du ikke vet om engang. Løvetannvin er OK om du plukker bare en ørliten del av en diger eng, eller helst om du allerede har plantet kirsebærtrær, epletrær, plommetrær og ellers har en uhorvelig mengde blomstrende lavendel i blomsterbeddet ditt. Skjønner du? Du kan faktisk ikke bare forsyne deg som du selv føler for, uten å ha gitt noe som erstatning.

Overforbruk er og blir overforbruk, samme faen hvor naturlig det er. Høst til ditt eget, nødvendige bruk. Plukk mat som erstatter sprøytet og importert mat, lag urtemedisin som du faktisk trenger og har bruk for. Men ikke bare forsyn deg uten omtanke for andre, bare fordi du fant en oppskrift som så litt kul ut på internet.

Jeg sitter ute i dag, i solen. På plenen hos damen jeg leier av. Foran meg på plenen er det løvetann, men ikke mange. Bare de som var sta nok til å snike seg unna forrige plenklipping, og de som er der, kommer ikke til å leve lenge. Kirsebærtrærne har nesten avgått ved døden, det er ingen blomster å spore på dem. Bare midd og spindelvev. Naboen bak meg har bier, men heller ikke der er det mange løvetann å spore – de har robotgressklipper som fjerner den minste lille antydning til blomster. Alt jeg ser akkurat nå er en og annen syrin i blomst, og de stakkars små løvetannene som snart vil henrettes igjen, i en ukentlig massakre.

I fjor høstet jeg ikke mine egne ringblomster engang, for det var basically det biene hadde her. Disse naboene er heller ikke store på bugnende blomsterbed utover sommeren, det er bare disse plenene og en og annen blomsterkvast.

Lengre ned mot elva her har bonden harva opp hele veigrøfta og tatt den med i åkeren sin i år. Ingen villblomster heller, med andre ord, og utenfor det ene gjerdet nedi gata, der hvor det vokser perikum? Der ser jeg det begynner å vokse til igjen, men erfaringsmessig blir det nok for forferdelig for eieren å se at det vokser noe som helst med farge på på den andre siden av hekken hans… Det er et spørsmål om tid før det ryker, det også.

Vi er effektivt i gang med å drepe planeten, og det handler faktisk ikke bare om at hvalen spiser plast og at nordpolen smelter. Det handler om det som skjer rett på utsiden av døra di, hver eneste dag, fordi hageeiere på død og liv vil ha en strøken plen eller fordi en eller annen tulling vil leke hippie og lage løvetannvin av de eneste blomstene som finnes i mils omkrets.

En  del av meg synes det er fantastisk at folk begynner å få opp øynene for en naturlig livsstil.

Men en annen del av meg skriker. Det er fortsatt noe helt fullstendig grunnleggende som mangler. Det må inn en forståelse av at grådighet og egoisme er og blir grådighet og egoisme selv om det bare handler om å ta for seg av «ugress».

Og det snakkes så mye om hvilket ansvar man har som blogger. I tillegg til at man bare ikke deler hvor man fant alle godsakene, så er det også noe med å ikke dele ideer med hvem som helst. Det er ikke nok naturlige ressurser til alle; ikke om alle bare skal gå og plukke som de selv føler for.

Jeg skal være helt ærlig; jeg er vikingkvinne i sinn og sjel, og de godene jeg finner foretrekker jeg å dele med ætten min og frendene mine, og ingen andre. Familie og nære venner først. Alle andre kan sjøldaue av plast og olje for min del, de har stelt det til for seg selv og jeg har ingen store vyer om å redde dem fra seg selv. Bare så lenge de ikke ødelegger min natur.

Som blogger kommer jeg heller ikke til å dele akkurat dette med deg – skulle nabolaget mitt igjen komme i så god stand at det igjen kan anses som forsvarlig å høste noe som helst herfra, kommer jeg til å holde glatt kjeft om det. Min oppgave akkurat nå, er dog å prøve å erstatte det som er i ferd med å bli borte. Det må plantes her, rett og slett. Det kan du få være med på. Det er den delen av en naturlig livsstil jeg vil du skal ha.

Gi først, få etterpå.

Veldig enkelt.

Hva gir du?

Det er så mye å ta igjen

Den naturlige livsstilen er ikke ny for meg. På ingen måte. Jeg har alltid foretrukket naturlige produkter, og jeg begynte for alvor å ta de gode valgene før jeg ble gravid, med den ungen som nå er over 10 år gammel. Når hun var liten, gikk hun i tøybleier og spiste økologisk mat laget fra bunnen av, og jeg bar henne i sjal på ryggen istedenfor å bruke vogn.

Jeg har levd dette. En god stund. Før.

Men så skjedde verden. Og der jeg tidligere bare måtte kjempe litt mot en muggle-samboer for å få på plass den naturlige livsstilen (hvorfor har vi JIF Universal igjen, nå som jeg har lagd min egen såpe??), der må jeg nå kjempe alle kamper alene fordi jeg er alenemor. En relativt syk alenemor til tider også, med en forholdsvis lav inntekt. Og de siste fem årene har mye ligget nede for telling, i alle fall hva den naturlige livsstilen gjelder.

Når jeg tenker meg om, begynte kostholdet å rakne omtrent i det øyeblikket Huldreungen min begynte i barnehage da hun var nesten tre år. Før det var hun superlykkelig med rå grønnsaker, frukt og mat laget fra bunnen av, men fra da av overtok Toro og gjærbaksten hun fikk i barnehagen. Jeg klarte å holde stand mot det en stund, men til slutt, når også forholdet mellom meg og faren begynte å rakne, da ga jeg opp.

Og så ble det som det ble. Jeg gikk tilbake til en mer mainstream livsstil selv, med enkle løsninger med mye prosessert mat, halv- og helfabrikata.

Jeg er uendelig takknemlig for den kunnskapen jeg tilegnet meg den gangen jeg klarte å leve naturlig, for den har gjort veien tilbake igjen til et sunt kosthold mye enklere for meg. Jeg har det på en måte allerede i hendene; jeg vet hva jeg skal kjøpe, hva jeg skal spise og hvordan jeg skal lage det. Jeg trenger ikke bruke så mye hjernekapasitet på å gå inn i det igjen.

Men det er litt verre å få med seg ungen denne gangen. En ettåring er unektelig mye enklere å ha med å gjøre, enn en ung dame med helt egne, sterke meninger om hvilken mat hun har lyst på. Jeg registrerer at tomme karbohydrater dessverre står høyest på lista for henne akkurat nå, om det skal velges fritt. Og målet bør vel være å oppdra ungene sånn at de ønsker å gjøre de gode valgene selv når de først får friheten? For friheten skal de jo få om noen år, og da bør grunnlaget være lagt.

Så jeg skjønner at dette blir en prosess, og jeg har mange ideer om hvordan jeg skal reversere skaden som er gjort for oss begge. Nå som jeg har fått min egen oksygenmaske godt festet igjen, er det også på tide å begynne å konsentrere meg litt om å være naturlig livsstil-mamma igjen. Heldigvis går hun nå på en skole hvor de passer på å servere rikelig med grønnsaker og frukt inntil maten fire ganger i uka, så omverdenen er faktisk litt mer samarbeidsvillige i denne runden. Verden går fremover.

Jeg fant en bok jeg hadde kjøpt hjemme hos faren hennes her om dagen – en kokebok for paleo-unger, med oppskrifter på alt fra sunne vafler til middager. Og jeg vet hva som skjer hvis jeg bare får hentet frem Norgesglassene mine igjen og fylt dem opp med frukt, bær og ferdigkuttede grønnsaker. De glassene blir nok ikke gamle før de må fylles igjen, så dette blir en av de første tingene jeg skal gjøre til uka.

Det, og sørge for at det vokser noen godsaker i grønnsaksbedene i hagen.

Har du gode tips, vil jeg gjerne høre om dem også! Legg igjen en kommentar under her! 🙂

Paleo på budsjett – hvordan gikk det?

Vi har runda over i en ny måned for en ukes tid siden, og det betyr at tallene er inne. Nå kan jeg sammenligne mars (hvor jeg spiste «vanlig» prosessert mat) med april (hvor jeg tok meg sammen og spiste paleo / primal-mat isteden), og se hvordan det ene slår ut i forhold til det andre. Månedene har vært ganske like, med tanke på når vi har spist med familien og når vi har spist hjemme.

Som mange sikkert har fått med seg, så er paleo en slags lavkarbo-variant, i og med at man kutter ut brød og prosesserte greier, og velger naturlig mat i sin reneste form. Det har blitt en del eggerøre, laks, kjøtt, og ikke minst masse, masse grønnsaker denne måneden, og jeg trodde virkelig det kom til å knekke budsjettet mitt totalt. Ordentlig mat er jo så sinnssykt mye dyrere enn ferdigmat, ja?

Og det kan så være.

Men det man liksom aldri tar med i det regnestykket der, er to ting:

  1. Du får så mye MER mat når du kjøper ekte råvarer mot en porsjonspakning med et eller annet, selv om sistnevnte er billigst der og da.
  2. Du blir så mye mettere av mat med ordentlig næring, så du trenger ikke spise like store mengder av den.

 

Så fasiten, kjære leser…

Er….

At i mars så brukte jeg 4343 kroner på mat.

Sammenlignet med…

April, hvor jeg brukte 4681 kroner på mat. Mye bedre mat. Mat som har gitt meg energi og bygget opp kroppen min.

Differansen er altså på latterlige 338 kroner. Jeg har råd til 338 kroner ekstra i måneden, når det gir meg så mye tilbake!

Det blir spennende å se hvordan mai blir – for mai er en sånn rar måned med fridager og plutselig behov for softis og grillmat og de tingene der – spisemønstret endrer seg plutselig litt da, og det gjør jo gjerne budsjettet også.

Jeg har også inngått samarbeid med Matsmart, så jeg tenker at noe av maten i mai også skal komme derfra – og da kan man jo også potensielt spare en hel del. Og selv om det er litt tidlig å tenke på de helt store resultatene fra grønnsakshagen enda, så skal det i alle fall sås og planlegges for det, sånn at jeg kan spise hjemmedyrket denne sommeren!

Har du tips til hvordan man kan spare penger og spise sunn og god mat, så tar jeg gjerne i mot i kommentarfeltet under!