Huldrelivet i august

Og DA var sommeren offisielt over. Jeg har tatt frem lys og pledd og gjør meg klar til en avslappende høst.

Eller kanskje ikke.

August ble måneden da jeg sakte men sikkert begynte å kravle ut igjen av Navs store, svarte hull. Jeg satt en stopper for planen om at jeg skulle søke uføretrygd, og begynte isteden å oppdatere meg faglig igjen. Det er en rar følelse – for fagmiljøet ønsker meg velkommen tilbake, og jeg har mennesker på innsiden som gjør alt de kan for å støtte meg og hjelpe meg back in the game og inn i et stipendiat. Utfordringen er bare rammebetingelsene. Selv om velviljen er der, er det også et spørsmål om universitets økonomi og planer i det store bildet. Så der står vi nå, og jeg kan ikke gjøre stort annet enn å krysse fingrene for at noe kanskje endelig går min vei.

Utfordringene har begynt å vise seg også – dette blir en helt annen måte å organisere hverdagen på, nå som jeg faktisk agerer akademiker igjen (selv om ingen betaler meg ei krone). Det er bare det at det blir litt ekstra vanskelig og komplisert når man lever under fattigdomsgrensa (mer om det i morra), for man kan ikke bare kaste penger på ting og må av og til gjøre det på den tungvinte måten. Og de siste dagene nå har det kjentes ut som om jeg er innestengt i en seig, gjennomsiktig boble som jeg hele tida må presse meg mot for å komme noen vei. Du vet den følelsen du har når du drømmer noen ganger, når du løper og løper uten å komme av flekken? Det er litt sånn. Nei. Stryk det. Det er VELDIG sånn. Og det er fullstendig utmattende.

Jeg hadde planer om å bevege meg enda mye mer i august enn i juli, fordi hetebølgen var over.

Haha.

Ha.

Ha.

Ha.

Nope.

Ikke når dagene har vært fulle av bøker igjen, da går det ikke å gå timeslange turer hver dag. Ikke når husarbeid må gjøres og barn må på skolen og på trening og alt sammen.

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig.

Men jeg har funnet to løsninger jeg håper skal fungere.

For det første har jeg annektert Huldreungens nettbrett, sånn at jeg kanskje kan ta det med på treningsstudioet og lese fagbøker online mens jeg går på tredemølla. Håper bare at fronten der passer sånn at jeg kan legge det ned. Eventuelt har jeg jo også Kindle. Den er lettere å holde om jeg må holde den, selv om jeg ikke får tilgang til online-bøkene der.

Og for det andre – siden mitt hovedfelt nå engang er barne- og ungdomslitteratur – så sparer jeg enormt mye tid på å ha Storytel på mobilen! Jeg må jo følge med på trendene og hva som formidles til ungdommene, så da blir det en del timer tilbrakt med skjønnlitteratur etter at faglitteraturen er lest og fordøyd. Og jeg skjønner jo nå hvorfor jeg begynte å gå opp i vekt etter at jeg gikk fra å være førskolelærer til å bli litteraturstudent i min tid, for det er snakk enormt mange timer tilbrakt under et pledd på sofaen med ei bok i hånda. Jeg elsker det, jeg, altså, spesielt nå på høsten. Men det har litt uheldige konsekvenser i lengda.

On the bright side, så begynner jeg faktisk å få mer og mer orden på søvnutfordringene. Se bare her. Tadaaaa!

 

Den første er april, den måneden jeg fikk Fitbiten min, så den er amputert. Men sjekk mai, juni, juli og august, da. Dette er hvorfor kroppen min funker bedre nå – jeg begynner faktisk å få nok søvn, over tid, uten medikamenter. Målet er 8 timers søvn hver natt, og jeg er ikke langt unna nå. Dette er jeg særdeles fornøyd med, selv om jeg tror jeg bare gikk ned 1 kg forrige måned.

 

Mest lest i august:

Enkel oppskrift på hjemmelaget badesalt (diy)

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Jeg har tatt en avgjørelse

Enkel oppskrift på hjemmelaget sårsalve (diy)

Månen og kvinnens syklus

 

September fortsetter dermed der august slapp; jeg må få orden på ting her, og omforme hverdagen sånn at den har plass til arbeidstimer igjen uten at det går på helsa løs – igjen. Stress dreper meg. Organisering må til. Og ro i sjela står høyt prioritert, så jeg tenker også at egenomsorgen må opp mange, mange hakk fremover for å motvirke den nye belastningen i livet.

 

Kjære utearbeidende mamma: HVA FAEN??

Klokka er 3 minutter over 11 en onsdag formiddag.

Her sitter jeg. I sofaen. De riktige dokumentene er åpnet, og jeg skulle begynt å jobbe for lenge siden. Men det gikk ikke i dag. Ikke fordi jeg ikke ville eller helst ville gjøre noe annet, men fordi VERDEN driver og skjer hele forbanna tida! I mitt liv er den faktisk personifisert ved en oppvaskmaskin som har bestemt seg for å være helt fuckings idiot – de glassene jeg akkurat har kjørt gjennom nå, har gått for sjuende eller åttende gang gjennom programmet uten å bli nevneverdig renere. Og JA, jeg har rensa filter og jeg har til og med pella ut en paljett av spylearmene. Til veldig lite hell. På toppen av det, så har kjøleskapet fått det for seg at det er helt OK å spy brun gugge utover hele gulvet. Av for meg helt ukjente grunner.

Før jeg kunne begynne å jobbe i dag, måtte jeg dermed bruke rimelig lang tid på et kjøkken som ser ut som om oppvaskmaskinen ikke er i drift i det hele tatt. I tillegg til å grave frem en tiårings sokker fra under sofaen og pelle opp epleklistremerker fra både sofa og stuebord og veggseksjon. For det er jo et aldeles logisk sted for sånne små klistremerker å gjøre av seg, mener jeg. Og de er jo så dekorative, så hvorfor IKKE pynte veggseksjonen med dem??

Og nevnte jeg at jeg har en chinchilla? Han bor i et klesskapbur i stua. Han spiser høy, tisser på sagflis og bader i fin, fin sand. ALL OVER THE PLACE. Fire dager uten å støvsuge, og denne leiligheten ser ut som … altså, jeg tror «bomba horehus» vil fornærme horehuset.

Dette er bare etter et par uker hvor jeg har forsøkt å agere tilnærmet normal arbeidstid, etter at jeg bestemte meg for å ofre alle prospekter om uføretrygd og gi jernet for å få brukt utdannelsen min til noe isteden. Jeg reiser stort sett til ett av to universiteter og/eller biblioteket hver dag nå. Og det går bra. Jeg fikser arbeidsdagen, selv om det bare er meg selv å ta hensyn til og bare jeg som bestemmer hva jeg skal bruke tiden på foreløpig.

Det jeg IKKE fikser, er…. *hyperventilerer* DETTE!!! *gestikulerer vilt rundt seg i leiligheten*

Kjære utearbeidende mamma, HVA FAEN??

Hvordan GJØR du det???

Hva er hemmeligheten din??

Jeg mener; du har helt sikkert råd til en oppvaskmaskin og et kjøleskap som funker, men likevel? Hvordan har du nok timer i døgnet til å holde alt rent og pent, lage brukbar mat, ta bilder av den til instagram, trene kroppen din for å bevare arbeidsevnen i det hele tatt, og så jobbe hardt i flere timer om dagen?

Jeg har riktignok studert hardt og fått bra resultater de siste årene, så jeg har ikke ligget på sofaen og sett Netflix, jeg heller, men jeg har gjort det i en verden hvor jeg kunne ta en studiepause for å feie over kjøkkenbenken og gi ungen min en klem eller legge sammen klesvasken i full fart når som helst jeg følte for det. Jeg har ikke vært i en verden hvor jeg fysisk drar ut av huset hver morgen og ikke kommer tilbake igjen før fem, ikke siden… 2004. Og da hadde jeg ikke barn, noe som unektelig gjorde det litt mindre komplisert.

Heldigvis for meg ligger det ferdigpreppa middag i kjøleskapet akkurat nå, så jeg er ikke HELT lost, men jeg måtte faktisk kjøre til kantina i dag tidlig bare for å kjøpe frokost og kaffe – fordi kjøkkenbenken på ingen mulig måte var forsvarlig med tanke på å lage mat. Og siden jeg hadde glemt mobilen, kjørte jeg hjem igjen og brukte noen av mine nyvunne krefter på å redde kjøkkenbenken fra å gå ut av seg selv.

Jah.

Nå har jeg frest fra meg litt, og leiligheten begynner å ligne på noe forsvarlig igjen, så nå skal jeg ha noen effektive arbeidstimer før avkommet kommer hjem fra skolen igjen.

Men har du tips og hacks, så del dem gjerne i kommentarfeltet!

 

Jeg har tatt en avgjørelse

Som mange av dere vet, har jeg hatt litt motgang de siste årene, både med tanke på helse og følgelig også med tanke på økonomi. Det hjelper nemlig ikke stort å ha en mastergrad når prisen for å ha studert er at man ender opp på Navs minsteytelse likevel, fordi man ikke har vært i jobb og følgelig ikke har noe inntektsgrunnlag. Og for de av dere som måtte lure: Navs minsteytelse (AAP) er på 2 ganger grunnbeløpet – altså 16 148 kroner i måneden før skatten trekkes.

Det er ikke holdbart.

Helsa ble i vinter så dårlig at min arbeidsevne ble anslått til å være under 50%. Og det ble bestemt at jeg skulle søke uføretrygd. Prosessen var i gang, legen (eller vikaren for vikaren til fastlegen min, som absolutt ikke kjenner verken meg eller historien her) skulle skrive legeerklæring, og papirene skulle sendes inn.

Men jeg har ombestemt meg.

Jeg har studert blodprøvene mine. Det eneste som er utenfor referanserammene (med unntak av enkle ting som D-vitamin og så videre), er S-kortisol. Mengden stresshormon i blodet. Det ble testet av endokrinolog, som fastslo at hormonsystemet mitt fungerer som det skal, og da er det vel egentlig bare igjen en eneste mulig konklusjon: det er faktisk for mye stress i livet mitt.

Og det handler om livssituasjonen.

La meg si det sånn at kronisk overvåking av husleia (fordi ingen av utbetalingene er store nok, så det må overføres penger til en egen konto tre ganger i måneden for å spare opp), nødvendigheten av å sjekke saldo og telle småkroner mens man står i kassa på Kiwi, Grandiosa til middag fordi den er billigere enn sunn mat, risikoen med å kanskje stoppe for bensin akkurat litt for langt hjemmefra, og alle de tingene der… gjør absolutt ikke på noen mulig måte underverker for stressnivået. Så kan du legge på krangler med Nav, avslag på søknader, endeløs grubling over hvordan du skal fikse livet ditt… og du har en perfekt storm.

Jeg har diagnoser. Jeg tror det tilsammen er sju av dem nå, som alle (bortsett fra en som er genetisk) kan oppsummeres i autoimmune sykdommer. Og jeg tror, med hånden på hjertet, at alle mine år under fattigdomsgrensen har gjort meg stadig sykere.

Ting henger sammen.

Kronisk stress, altså stress som vedvarer over lang tid, er i stand til å sette i gang ulike autoimmune sykdommer i kroppen. Dette er sykdommer der immunforsvaret begynner å kjempe mot sine egne vev og celler, fordi kroppen oppfatter sine egne komponenter som fremmede. KILDE

 

Dette livet gjør meg syk.

Jeg kommer ikke til å bli friskere på uføretrygd heller, for selv om den er bittelitt høyere enn AAP, snakker vi fortsatt minsteytelse. Store deler av dette stresset vil dermed vedvare, selv om det blir mer stabilt å forholde seg til.

Helse koster penger, det er så enkelt som det. Jeg trenger et sunt kosthold, jeg trenger et godt vitamintilskudd, jeg trenger trening (og helst en personlig trener), jeg skulle hatt massasje et par ganger i måneden for å løse opp spenninger og ta ned stressnivået, og ikke minst: Sånn som fastlegesituasjonen har vært her den siste tida, så hadde jeg jammen trengt en privatpraktiserende lege også. Og alternativ behandling der skolemedisinen ikke strekker til.

Om du slår opp «dårlig spiral» i ordboka, burde du få opp et bilde av Navs logo der.

Derfor kalte jeg inn til et møte med Nav for et par uker siden, og jeg avbestilte uføretrygden.

 

De siste månedene, etter at arbeidsevnen min ble avklart, har jeg latt alt handle om helse og stressmestring. Jeg bestemte meg for å bli så frisk som jeg kunne bli, selv om økonomien ikke lar meg gjøre de helt store intervensjonene i livet mitt. Men jeg tok meg råd til å kjøpe en Fitbit Charge 2 på salg, og jeg tok meg råd til et medlemsskap på Spenst når jeg fikk et godt tilbud. Jeg fant noen kjempegode joggesko på salg også.

Og jeg har begynt å merke store forandringer.

Det første er at jeg har tatt nattesøvnen tilbake, ved å gjøre kostholdsendringer, ved å gjøre yoga og ved å bruke eteriske oljer. Jeg har kunnet kutte ut melatonin, som var fastlegens svar på problemene. Den hadde noen uheldige bieffekter dagen derpå, og jeg har med andre ord gått rundt i hormontåke i lange tider. Du vet sånn litt overtrøtt og oversensitiv og ubrukelig. Nå har jeg jevnt over 7,5 timer god søvn hver natt, uten medikamenter. Det betyr at kroppen kan restitutere godt nok, og det betyr at hjernen funker igjen.

Det andre er at kroppen min er mye sterkere nå, etter at jeg tok på meg Fitbiten i april og ikke tok den av igjen. For halvannet år siden kunne jeg ikke gå 30 minutter hver dag i tre sammenhengende dager uten å få varige smerter av det. I sommer gikk jeg i Dyreparken en hel dag, og trengte bare et par paracet for korsryggen etterpå. Jeg kan gjøre yogaøvelser jeg ikke har kunnet gjøre før, fordi nå har jeg kjernemuskulatur nok til å holde dem.

Spiralen er snudd, med et dypt primalbrøl fra min side, i aller siste sekund.

 

Takket være det faktum at studier har vært den eneste fluktruta jeg har hatt de siste 20 årene (her er det dårlig med jobber), har jeg flere studiepoeng enn jeg har tall på lenger. Jeg har min første bachelorgrad fra 2003, og jeg har en mastergrad som endelig ble fullført i 2016. Denne utdannelsen vridde jeg i grønnest mulig retning, sånn at jeg er klar for å bidra akademisk til det grønne skiftet. Masteroppgaven min handler forøvrig om hvordan naturen presenteres til oppvoksende generasjon gjennom ungdomslitteraturen (si fra hvis du vil lese den, så sender jeg deg link).

Og jeg skal endelig, med Navs velsignelse, få lov til å ta dette videre.

Det står igjen ett år og tre måneder igjen av AAP-vedtaket mitt, og denne tiden skal brukes godt og målrettet for å komme tilbake til universitetet igjen – denne gangen i et stipendiat, sånn at jeg kan bli ansatt på sikt. Jeg sikter med andre ord på en doktorgrad. Og ja – jeg vet doktorgrader er stressende saker. Jeg bare tviler på at det er mer stressende enn et helt liv med Nav under fattigdomsgrensa. Og et stipendiat… da snakker vi litt i underkant av 500K i året i fire år, med mulighet for å trene i arbeidstiden. Det betyr store muligheter for å gi meg selv enda mer av det jeg trenger for å komme i skikkelig god form og reversere skaden stresset har gjort, og det betyr økonomisk peace of mind.

Helse og styrke skal opp enda et hakk – etter fire måneder med daglig innsats på det elendige nivået jeg var på, så ser det ut som jeg endelig er sterk nok til å faktisk forbrenne overvekt. Jeg har begynt med måltidsprepping av sunn og økonomisk mat, og jeg tror sannelig jeg også skal begynne å trene styrke i høst, for å forberede rygg og skuldre på kontorjobbingen som ligger foran meg.

Og ikke minst:

Nå er det på tide å gå tilbake til faglitteraturen og lese, forberede meg, skrive artikler, gjenoppta kontakten med fagmiljøet og la hjernen min gjøre det den er skapt for.

Jeg er endelig på riktig vei igjen.

 

 

En dag i Bjørneparken + Villa Fridheim!

Denne sommeren har vært den mest aktive på mange år. Ikke bare har jeg vært i Foldvik familiepark og Kristiansand dyrepark med huldreungen min, men vi klarte også å få inn en tur til Bjørneparken helt på tampen! Takk til alle som har vært med på å finansiere sommeren, og takk også til Airbnb, som har latt oss sove billig og bra!

Vi har vært i Bjørneparken før, men da var huldreungen lita. Hun husket nesten ingenting av det nå, så det passet godt med en tur. Og siden sist har de også fått et par nye tilskudd: Nå har de både ulver, gauper, og ikke minst et stort rom med skilpadder, krokodiller, alligatorer og slanger – inkludert en DIGER anakonda! For min del var det den morsomste delen av alt, for jeg begynner å elske sånne type dyr (av grunner jeg ikke helt kan forklare). Har du sett noe så vakkert noen gang?

Og vi fikk holde en slange!

Ellers fikk vi se bjørnen Brutus få middagen sin (Bergensbanetilberedt elg for anledningen – se bilde øverst!), vi så gaupe og ulv veldig nært, og så var det disse geitene igjen da… Huldreungen min elsker geiter (av grunner ikke hun helt kan forklare). Og vi fikk se disse to elgene spise formiddagsmaten sin en halvmeter unna, sånn at vi virkelig kunne beundre hvor store og fine de var.

Bjørneparken, om du ikke har vært der, var akkurat passe stor til at man rekker gjennom hele mange nok ganger før dagen er over, men ikke så mange ganger at det er kjedelig. Den er også godt tilpasset deg med rullestol eller barnevogn, og som om ikke det er nok, kan du også leie bæresele til de helt minste. Det er lekeplasser der, og det er små boder med mat strategisk plassert – den dagen vi var der, kunne vi kjøpe grillet laks, så du slipper den slappe hamburgeren om du helst vil ha litt ordentlig mat å nære deg på.

Om jeg skal kritisere noe, så er det – som i Foldvik – at tilbudet ser ut til å være mest tilrettelagt de aller minste. Oppe på setra har de for eksempel en dyrepasseraktivitet, hvor ungene skal få være med å stelle dyra. Det begrenser seg til å følge etter en mann i rosa t-skjorte og plukke sauebæsj i en bøtte og gi sauene en kvist å tygge på. For det får man en liten premie. Stor stas for fireåringer, ikke fullt så stor stas for min elleveåring. De kunne godt ha gjort mer ut av det for de største. Hvorfor skal det være sånn at bare de minste får den gode naturkontakten?

Siden det er 2,5 timer å kjøre herfra til dit, valgte jeg å booke ei natt med Airbnb denne gangen også, som jeg gjorde i Kristiansand. Denne gangen ble det en god, gammeldags hytte, uten innlagt vann og strøm, og med utedo. En særdeles nyttig opplevelse, vil jeg si, for hva i alle dager gjør man egentlig uten nettforbindelse i disse dager? Jeg var litt spent på huldreungens reaksjon, men hun løste det utmerket ved å gjenoppfriske mammas yatzykunnskaper ved et stuebord opplyst av levende lys. Skikkelig koselig, var det. En bitteliten prøvesmak på en ordentlig hyttetur, som jeg også planlegger etterhvert… Kanskje til høsten?

På vei hjem igjen stakk vi også innom Villa Fridheim, som er en stor eventyrvilla full av eventyrutstillinger og morsomme saker. Dette er området hvor Asbjørnsen og Moe har sin opprinnelse, så de har gjort mye ut av både eventyrdelen for barna, og den mer faglige delen for de voksne. Her er Rødhette og ulven!

Og du skjønner jo hvorfor jeg føler meg helt hjemme her… Dette bildet er fra utstillingen i kjelleren:

Jeg anbefaler både Bjørneparken og Villa Fridheim, og jeg drar gjerne tilbake igjen til begge steder!!

Men denne sommeren, altså… Dette ble sommeren hvor verden åpnet seg for meg igjen. Ikke bare fordi jeg er i mye bedre form nå, men også fordi jeg har oppdaget Airbnb, som har gjort alt betraktelig billigere. Fire netter har vi sovet borte i denne miniferien, og hver natt har kostet meg bare litt i overkant av 300 kroner. Da begynner det å gå an å dra på tur, selv på mitt minibudsjett!

Har du vært i Bjørneparken eller på Villa Fridheim?

Huldrelivet i juli

Historiens antagelig varmeste måned er over, og det er på tide med en liten oppsummering igjen!

Juli ble en måned hvor jeg lot meg selv leve litt villere. Jeg har nakenbadet, jeg har vandret rundt på måfå og spist blåbær rett fra tua bare fordi, og jeg har lest masse inspirerende bøker mens Huldreungen min har vært på ferie med faren sin. Jeg har skrevet dagbok, jeg har tenkt, jeg har drømt…

…og helt på tampen av måneden tok jeg en svært viktig avgjørelse. Det skal du få lese mer om i et senere innlegg, men kort fortalt husket jeg at jeg har mye høyere ambisjoner her i livet enn å bli en permanent trygdet alenemor, så jeg har tatt noen grep.

Fokuset hele måneden har vært på helse og å få ned stressnivået. Kjenne etter i kroppen hvilken effekt hva har, for å tweake det hele bedre og bedre. Jeg har funnet ut at koffein er en skikkelig dårlig idé (synlig ved at pulsen stiger litt mer for hver dag som går i en jevnt oppadstigende graf, noe jeg ser som et stresstegn), og at visse typer matvarer ikke kan spises etter fire om ettermiddagen. Spiser jeg en softis klokka halv seks, for eksempel… så er faktisk halve natta ødelagt, fordi jeg får for høy puls til å sove, og dagen derpå blir en skikkelig dagen derpå. Det samme gjelder sitronfanta. Who the hell knew..? Jeg er så glad jeg kjøpte den Fitbiten, for den har gitt meg mye verdifull informasjon nå!

Jeg har også testet for å se om medisinene mot urinsyregikt kan kuttes ut nå. Det kan de ikke, og la meg si det sånn at jeg er glad jeg har dem. Fordi au.

Ikke minst har jeg skrudd opp det daglige skrittmålet til 10 000, noe som var helt fullstendig uaktuelt for fire måneder siden hvor jeg skulle være glad jeg klarte 5000 uten store konsekvenser.

Jeg klarte til og med å reise til Kristiansand, alene med Huldreungen. Kroppen min holdt ut like lenge som hennes – en hel dag i dyreparken, faktisk. Det var også utenkelig for ikke så veldig lenge siden, og den eneste prisen jeg betalte for det nå, var at jeg måtte ta to paracet når vi kom tilbake til leiligheten, og at jeg måtte gni inn korsrygg og føtter med peppermynteolje for å forebygge at spenningene satt seg. Det gikk faktisk helt utrolig bra.

Yoga. Jeg blir fortsatt minnet på hvor ufattelig viktig yoga er for meg. Uten den hadde jeg vært halvveis invalid, det er jeg ganske sikker på, så nå blir yogamatta med meg overalt hvor vi drar.

I juni tok jeg min første løpetur småjogge-i-intervaller-tur, og planen var at jeg skulle fortsette med det i juli… men ikke i denne varmen. Ikke tale om. Så de planene har jeg utsatt til nå i august. Med det røyk også målet om videre vektnedgang, for jeg har ikke klart å forbrenne nok. Isteden har jeg begynt å lese meg opp på fag igjen, der jeg satt stille i solveggen, og jeg føler at det var det riktige å gjøre når temperaturen var så høy som den var.

 

De mest leste innleggene i juli:

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Enkel oppskrift på hjemmelaget badesalt (diy)

Om å designe sitt eget liv

Fordelene med å være alenemor

Månen og kvinnens syklus

 

Så… August… Here we come.

Nå som det begynner å bli levelig ute igjen, skal jeg også begynne å forbrenne mer og gå ned mer i vekt. I alt nå har jeg gått ned 7 kg, men det har stått stille en stund, og det har jeg tenkt å gjøre noe med nå. Om noen få uker er også Spenst-medlemsskapet mitt aktivt igjen, og planen er at jeg skal begynne å tenke på å trene styrke – spesielt på toppen. Bryst, øvre rygg og ikke minst skuldre trenger en overhaling, og de får ikke så mye nytte av at jeg går turer som resten av kroppen gjør. Men jeg trenger de musklene.

Jeg begynte den første lørdagen i måneden med å intervall-jogge en liten tur igjen, og det er helt merkelig hvor mye bedre det gikk nå enn i juni. Kjernemuskulaturen er merkbart sterkere, beina er stødigere, og nå gikk det faktisk an å presse seg bittelittegranne mer enn forrige gang. Så jeg skal fortsette med det. Det var en knallfin måte å starte dagen på – det ga meg mer energi.

Søvn er fortsatt hellig. HELLIG. Uten nok av det, er alt ødelagt. Så det betyr at jeg fortsatt ikke skal spise idiotiske ting, og hvis jeg på død og liv MÅ, så må det være før 16:00, og jeg må være i seng før 23:00 for å få optimalt med søvn (igjen: takk Fitbit, for nyttig info!).

Og så har jeg mye lesing på planen fremover. Som tidligere nevnt har jeg drevet rovdrift på meg selv, og det er vel nå i august den virkelige testen kommer… Klarer jeg å tilbringe en del tid med bøkene mine uten å ofre helsa igjen? Det ustyrtelig triste faktum er at jo at kroppen ikke skjønner forskjellen på å ligge på sofaen og se på Netflix hele dagen, og på å sitte i godkroken og lese Abram – resultatet er nøyaktig det samme, bortsett fra at det faktisk er hakket tyngre for nakken å lese enn å se på TV. Jeg tenker at jeg må få noen gode rutiner på plass, sånn at søvn, trening, mat og lesing kommer i noenlunde balanse. Jeg kan ikke gjøre denne feilen en gang til. Kroppen har noen grunnleggende behov som må dekkes, og bevegelse og aktivitet er visst mye viktigere enn jeg skjønte for noen år siden. For ikke å snakke om å faktisk tilbringe nok tid ute i naturen – fremfor å bare lese om hvor umåtelig bra det er.

Mat blir også et kapittel for seg selv i august – hverdagen begynner og jeg må få mer grep om måltidene igjen. Utfordringen er at jeg hater å lage mat, så løsningen blir dermed meal prepping. Du vet, når man lager store måltider EN gang i uka, og pakker det vekk i porsjonspakninger sånn at det bare er å hente og varme opp senere. I alle fall skal jeg prøve det de dagene jeg er her alene, med unntak av frokosten. Jeg har i skrivende stund et lite eksperiment på gang i kjøleskapet: havregrøt over natta. Huldreungen er ikke så glad i chiapudding, men havregrøt er visst godt. Funker dette, sånn at det står en kjøleskapsgrøt ferdig til henne hver morgen før hun går på bussen, så er det gull å starte dagen med for oss begge.

Jeg skal også gjøre en liten innsats på naturlig livsstil-fronten igjen. Noe av sminken jeg måtte krisekjøpe i vanlig butikk begynner å bli brukt opp, så jeg må erstatte det med mer naturlige produkter igjen. Det samme gjelder hårproduktene, det er en stund siden Life sluttet å selge sjampoen min, og jeg må begynne å bestille den igjen på nettet, eller finne alternativer et sted.

Så, der har du mine planer altså. Jeg er så klar for august!! Er du?