Så var det sommerferie

Søndag. Varmt i været, kaos på kjøkkenet. Og i stua. Og på badet. Og overalt, egentlig, for jeg har ikke helt blitt ferdig med å pakke ut enda. Hotell bør egentlig innføre en ny tjeneste, spør du meg. Tilby seg klesvask klar til avreisedag, sånn at du får med deg alt rent og ferdig bretta hjem i kofferten. Bare å legge rett i skapet når du pakker ut. Det hadde vært perfekt.

Men altså. Ja. Jeg sitter her og bare ser på alt sammen akkurat nå, og psyker meg litt opp til å ta det. For jeg skjønte jo nettopp nå at det er nå sommerferien begynner. Jeg har fire dager på meg før huldreungen kommer tilbake hit igjen, og jeg må få lagt meg en slagplan for de neste ukene. Ferieturen vår har jo allerede vært, så vi blir hjemme resten av ferien. Kanskje bare ta noen småturer hit og dit, for to måneder hjemme i stua blir kanskje litt i kjedeligste laget for oss begge.

Så hva gjør man med en sommer, egentlig? Når alt er business not as usual, og alle rutiner er ute av kurs? Jeg har vært mamma i snart 12 år, men jeg har fortsatt naive drømmer om å få gjort Fantastisk Mye i sommerferien. Alle bøkene jeg skal lese, alle joggeturene jeg skal ta, hvor blanke vinduene skal bli, hvor ryddig kjelleren skal bli, og i det hele tatt. Men det blir jo sikkert ikke sånn.

Været sier det ikke når 20 varmegrader engang de neste dagene. Det blir kaldt og grått. Det blir en perfekt uke å innhente inspirasjon på, tenker jeg. For jeg må jo ha en plan? Må jeg ikke ha en plan?

Jeg tror det er alderen. Jeg har ikke noen FOMO lenger (altså Fear of Missing Out), men jeg har kanskje et snev av FONGAD. Fear of Not Getting Anything Done. Og det er vel strengt tatt en veldig dårlig ting å lide av når det er ferie. Men kanskje ikke så dårlig når det faktisk er mye i livet som bør fikses. Og det er det jo.

Hva skal du i sommer?

Lider du av FONGAD?

Har du en kur? Eller en superkjapp måte å få gjort veldig mye på?

Tell me!

Vi har vært på ferie i Bulgaria!

På mirakuløst vis – fordi foreldrene mine bestemte seg for å være skikkelig snille med døtrene sine i år – fikk jeg og Huldreungen oss en fin ferie i Bulgaria! Jeg har akkurat kommet hjem, faktisk, og ligger på sofaen og ser gjennom bildene jeg tok. Og da tenkte jeg at jeg kunne fortelle deg litt om det også.

Ferien ble bestilt gjennom Apollo, og vi endte opp på Hotel Aphrodite i Nessebar. Flyturen tok ca 3,5 timer, og overgangen fra flyplass til hotell gikk som smurt. Det første som møtte oss når vi stod i resepsjonen og skulle sjekke inn, var synet av fullmånen som speilet seg i havet rett utenfor lobbyen. Det var helt fantastisk vakkert! Selvsagt måtte jeg bare kaste bagasjen inn på rommet og løpe ut og nyte fullmånen med en gang.

ferie i bulgaria
Fullmåne over Svartehavet

Jeg ble også særdeles positivt overrasket over rommet vi fikk. Dette var en av de gangene hvor bildene på hotellets nettside lyver, fordi rommet var mye finere i virkeligheten. Veggen bak senga var tapetsert med den fineste rosetapeten jeg har sett, og det hang rosebilder på veggene. Senga var stor og god, og rommet var faktisk rent også. Stuepiken hadde brukt rikelig med klorin på badet, og selv om jeg ikke er så glad i det når jeg er hjemme, så er det litt betryggende å kjenne lukta som sier at her er det gullende rent når jeg er på hotell.

Hotell Aphrodite er «bare» et trestjerners hotell, så det er dog ikke perfekt. Det som plaget meg bittelitt med rommet, var sluket i dusjen. Vannet rant ikke fort nok unna der, så man ble stående med vann til anklene om man stod der lenge nok. Og det gjør man jo når man har langt hår som er fullt av sand og saltvann. Men dette var ikke nok til å stresse meg noe særlig, altså, for resten av hotellet var så mye bedre enn jeg forventet, og stuepiken var som sagt veldig flink.

Hotel Aphrodite ligger veldig godt plassert rett på stranda, og de har dessuten sitt eget barnevennlige basseng rett utenfor døra. Det betyr at du slipper å stresse mer enn du må, fordi du faktisk kan gå 10 skritt fra frokostbordet og ta deg et forfriskende bad. Bassenget har en liten kulp med grunt vann som er stengt av fra resten, så små barn kan bade trygt, og det er omkranset av solsenger og parasoller.

Går du ned et par trapper derfra, er du faktisk på stranda. Den er ren og fin, og du kan leie solsenger for 30 leva – med dagens kurs er det ca 150 norske kroner. Da har du to solsenger hele dagen, selv om du går opp for å spise lunch eller hva du nå har lyst til. Solsenga venter på deg når du kommer tilbake, og han som leier dem ut har god oversikt. En eller annen gang i løpet av dagen kommer han innom deg med kvittering for kjøpet og et par flasker iskaldt vann inkludert, akkurat når du trenger det mest.

Restauranten har helt OK mat. Frokostbuffeen er ikke det mest eksklusive jeg har sett, men siden magen min aller helst vil ha havregrøt til frokost uansett, og de hadde havregrøt og litt frukt der hver dag, så var det på en måte akkurat det jeg trengte likevel. Men når jeg sier «litt frukt», så betyr det helt bokstavelig LITT frukt. Bulgaria er antagelig ikke noe godt sted å være vegetarianer på, for frukt og grønnsaker er nesten fullstendig umulig å oppdrive noe sted. De har et supermarked på hvert hjørne, men der får du stort sett bare potetgull, sjokolade og alkohol. Jeg så ikke en eneste frukt noe sted, bortsett fra den siste dagen – da var det faktisk hele epler tilgjengelig i frokostbuffeen.

Bulgaria er et relativt fattig land. Det er det landet i EU som sliter mest, og det merker du aller best på prisnivået. En brus koster deg ca en tier i norske penger, maten er billig, taxi er relativt rimelig… Men jeg tror de har sin stolthet. De tar det ikke for gitt at du legger igjen tips til dem, så om du legger igjen litt for mye penger når du skal betale, så kommer de gjerne etter deg med vekslepengene dine om du ikke forsvinner fort nok. Betaler du med kort, så slår de inn eksakt beløp på kortautomaten – det er ikke som her, hvor du selv må taste inn det du vil betale, mens kelneren håper å få noe ekstra.

Fattigdommen blir også åpenbar om du reiser noen kilometer inn i landet. Der har tida stått stille i mange, mange år. Der står bilvrakene fra 60tallet parkert i overgrodde hager med små steinhus. Store hotellbygninger står tomme og forlatte, og naturen har bare fått gjøre som den vil med områdene rundt. Dette er et gammelt østblokkland, og de har ikke hengt med i den europeiske utviklingen.

Men for meg er det nettopp det som tiltaler meg aller mest med ferie i Bulgaria. For land som aldri har hatt noen stor industri og kapitalisme gående, har faktisk klart noe helt utrolig likevel:

De har nemlig klart å ikke ødelegge naturen sin.

Ikke bare har de havet som kommer inn over rene strender, men de har også et veinett hvor den grønne naturen lever i beste velgående i grøftene, og lange heier hvor dyrene beiter og naturen vokser vilt. Så får det heller være at veiene er dårlige. De har også litt av Balkanfjellene, som etter sigende skal være et vakkert og relativt urørt syn. Jeg drar gjerne tilbake på ferie i Bulgaria en gang, bare for å få se dette også.

I tillegg til relativt urørt natur, har de også uvurderlig kulturminner. Nessebar er nemlig en verdensarvby, og en hel halvøy er full av gamle ruiner fra eldgamle tider. Dette er gamle steinkirker i gresk-ortodoks tradisjon, og stemningen der er helt spesiell.

De fleste folkene jeg møtte på ferie i Bulgaria, var særdeles behagelige og gode mennesker. De var varme og vennlige, men de var ikke pushy eller masete på noen måte. Selv en innkaster på en restaurant forbarmet seg over Huldreungen min. Til tross for at han allerede visste at vi måtte rekke en buss og ikke hadde tid til å spise hos dem, så viste han oss veien rett inn på restaurantens toalett og sa fra til de andre som jobbet der at hun fikk låne det gratis. Når vi var ferdige, smilte han og vinket hade til oss når vi gikk.

Og sånn var det nesten overalt. Jeg skulle kjøpe meg en veske, og kom i skade for å gi selgeren for mye. «Ah, this is too much», sa han omsorgsfullt. «Be careful». Og så telte han nøye opp pengene og ga meg den riktige summen tilbake. Damen på supermarkedet telte alltid småpenger sakte og rolig og pekte på kvitteringen for å virkelig synliggjøre at vi fikk riktig sum tilbake. Hun jeg kjøpte en selfiestang av (25 norske kroner), sørget for å vise meg nøyaktig hvordan den skulle brukes og hva jeg måtte passe på for å få den til å holde lenge. Og på den siste dagen kom det løpende ei jente på kanskje 8-10 år, som bablet i vei på bulgarsk til meg. Når jeg sa at jeg ikke forstod, så slo hun over til engelsk. Jeg hadde glemt å lukke igjen den ytterste lomma på sekken min, og hun ville bare si fra om det.

Bulgaria er også det landet i Europa som har flest sigøynere, så mye at det er et problem for dem. Vi kom ut for et par av dem også. De var ikke like behagelige som resten, mildt sagt. Der måtte jeg bokstavelig talt fjerne juggelkjedene de draperte meg og min datter i, og kaste litt penger på dem bare for å komme unna. Jeg har en teori om at resten av befolkningen der nede absolutt ikke vil assosieres med sigøynerne, og at de legger enormt stor vekt på å være bedre enn dem. De vil være ærlige, redelige og ikke-pushy, og sørger for at turistene får så mye som mulig igjen for pengene sine. Selv om det bare er en teit selfiestang til 25 kroner.

Jeg har bare godt å si om ferie i Bulgaria og folkene jeg møtte. Det var bare en uke, og det var bare en håndfull mennesker, men inntrykket de ga meg, var veldig veldig bra. Det var et godt sted å være alene med et barn på, for vi følte omsorgen hvor vi enn gikk. Om det var innkasteren som ga ungen min tilgang til et rent toalett gratis (senere oppdaget vi at offentlige toaletter kostet penger og var absolutt alt annet enn hygieniske), eller om det var stuepiken som hadde flyttet håndklærne våre under tak den dagen det regnet litt, så kjentes det bare trygt og godt overalt. Vi ble så godt tatt vare på at jeg nesten ble litt rørt.

Det var også bulgarerne som reddet dagen når Apollo sviktet fullstendig. Ingen hadde fortalt meg når bussen til flyplassen skulle gå. Det stod ikke i papirene mine. Det stod ikke i noen av de meldingene de sendte meg. Når jeg ringte, tok de ikke telefonen. Meldingen jeg sendte, er fortsatt ikke besvart. Det stod ikke i hotellets perm heller. Man skulle tro at kritisk informasjon som dette ville være lett tilgjengelig fra en profesjonell reiseoperatør, men så lett var det visst ikke.

Resepsjonisten fikset det heldigvis lett for meg, da. Først tok hun en telefon på engelsk og fikk et klokkeslett der. Så ba hun meg vente litt til, fordi hun bare ville dobbeltsjekke at det var riktig. En kjapp telefon til på bulgarsk ble tatt, og mens hun snakket, stod den andre resepsjonisten ved siden av og smilte og nikket bekreftende til meg når hun hørte at det samme klokkeslettet ble nevnt der også. Alt i orden. Bulgaria og Hotel Aphrodite ordnet opp. Servicen derfra var uovertruffen, intet mindre. Og vi kom oss trygt hjem, med gode minner fra en fin ferie i Bulgaria.

Jeg tror faktisk jeg skal begynne å spare med en gang, så jeg kan dra tilbake neste år. Har du vært i Bulgaria?

PS! Om du går inn på min Instagram, kan du se bilder og små videoer fra Bulgaria under fanen «Eventyr 2019».

En drøm skal finansieres… Og jeg skal lage yogakrok på soverommet.

Om du har fulgt med på denne bloggen i det siste, har du kanskje lagt merke til at jeg har begynt å annonsere litt oftere. Grunnen til det er enkel: Jeg jobber for å finansiere en viktig drøm, og da må det litt annonsering til.

Jeg har ikke tenkt å gå ut med hva selve drømmen er enda (selv om noen av dere som kjenner meg godt kanskje allerede vet det). Det er ikke det at jeg er så fan av hemmelighetskremmerier, men det er litt tidlig i prosessen – og samtidig vil jeg at du, kjære leser, skal forstå hvorfor annonsene kommer litt tettere enn vanlig. Det finnes en veldig god grunn, jeg lover!

Når målet nærmer seg, kommer jeg til å avsløre hva annonsekronene går til, men enn så lenge håper jeg bare at du har tålmodighet til å vente. Og jeg håper at jeg skal klare å tilpasse annonsene sånn at du får noen av dine ønsker oppfylt også, sånn at det jeg legger ut er relevant for akkurat deg.


I mellomtiden er jeg visst i eksil i dag også. Og jeg tror jeg har funnet ut hva jeg skal gjøre med det, faktisk. Om jeg bare rydder litt på soverommet mitt, så er det jo plass til en yogamatte ved siden av senga mi. Og jeg har en bærbar liten bluetooth-høytaler, så jeg kan jo rett og slett lage meg en egen liten yogahule der inne når Huldreungen overtar stua.

Men jeg trenger litt inspirasjon. Hva ville du gjort hvis du skulle designe en yogakrok på soverommet?

Håper du har en strålende pinsehelg! 🙂

Nytt (for meg) kjøleskap – trenger råd!

Breaking husmornytt: I dag ble kjøleskapet mitt byttet ut med mamma sitt gamle, siden hun pusser opp kjøkkenet. Min snille fetter hjalp henne med å bære (min egen rygg og knær er ikke spesielt egnet til slikt akkurat nå), og endelig begynner kjøkkenet mitt å bli noenlunde organisert igjen.

Men nå oppdager jeg en ny, fin utfordring jeg ikke visste jeg kom til å få. Der det lille kjøleskapet så sånn halvveis fullt ut hele tida, ser jo dette bare helt tomt ut. Eller, det ser ikke tomt ut, jeg har faktisk 2-3 helt tomme hyller! Nå er jeg riktignok på slutten av en mathandel, og jeg kommer til å handle mer en av de neste dagene, men jeg kan jo ikke for mitt bare liv se for meg hvordan jeg skal fylle opp disse hyllene?

Er det dette som får husmødre til å lage mat og bake, spør jeg meg selv forvirret, fordi de nå har plass?

Er det det som er trikset? Fylle det opp med kaker og cupcakes og slikt? Sånn som på bildet over? De er ikke mine, altså, men jeg begynte jo virkelig å drømme her…

Jeg ser at den fermenterte maten jeg allerede har, plutselig får lov å stå oppreist i den nye hylla si. Og jeg ser at jeg får supergod plass til å kutte grønnsaker på norgesglass og ha alt sammen klart der. Dessuten får jeg plass til mealpreppingbokser også, selv til en uke om gangen, og selv når Huldreungen også er hjemme. Så det tenker jeg å gjøre i morra.

Men så da? Hva med resten av plassen?

Hva er ditt aller beste kjøleskaptips? Hva ville du gjort om du fikk større kjøleskap? Jeg tenker på både organisering og gode saker. Legg gjerne igjen noen ideer til meg i kommentarfeltet! 🙂

Nymånemagi og litt planlegging

I dag, kjære leser, er det nymåne. For noen er det bare en svart, rund flekk i kalenderen, men for meg er det merket som sier at en ny syklus begynner akkurat nå. For det første er det jo sånn at en kvinne følger en månebasert syklus mens hun er i fruktbar alder, og for det andre styrer jo månen vannet på planeten og dermed også en del av deg. Fascinerende, ikke sant? Det fortjener virkelig en plass i den konkrete planleggingen.

I kveld har jeg først vært på en deilig restorative / Yoga Nidra-time på Yogafabrikken, og nå skal jeg snart sette meg ned hjemme og meditere, drømme og planlegge litt. Det er der selve nymånemagien skal skje for meg.

Jeg har brukt dagen på på å forberede meg litt. Denne nye syklusen må jo også planlegges helt sånn konkret, slik man planlegger enhver ny måned. Eller, slik planleggergale kvinner planlegger en ny måned. Jeg må innrømme at jeg er bitt skikkelig av den basillen.

Min planlegger / almanakk er en helt vanlig, svart A-plan, som jeg kjøpte på bokhandelen for noen år siden. Den store forskjellen mellom nymåneplanlegging og helt normal planlegging, er egentlig bare at månen begynner på nymåne og ikke den 1. hver, vel, måned. Dette har jeg valgt å gjøre fordi kroppen min ikke bryr seg så mye om hvilket tall dagen har i en mer eller mindre fiktiv solkalender. Det den bryr seg om, er hvor i syklusen jeg er, hvor i syklusen månen er akkurat nå, og hvordan dette harmonerer med avtalene som gjøres.

Det blir lettere å legge arkene ved siden av hverandre og sammenligne dem også, om de begynner på samme sted i månesyklusen. Jeg antar at det en gang i fremtiden, når jeg har mange nok ark fylt ut, vil bli lettere å se ulike mønstre. Kanskje man oppdager at man sover dårligere og har flere vondter i en spesiell månefase, for eksempel. Om man vet om sånne ting, så blir det jo også enklere å planlegge deretter.

Det første arket jeg har for den kommende månen, er et generelt ark. Her setter jeg noen enkle mål, gir meg selv noen enkle oppgaver, trekker et tarotkort å fokusere på denne månen, og gjør meg noen notater i tilfelle det er spesielle ting som skal skje.

Deretter har jeg kalender over to sider, sånn at alle dagene kommer på rekke og rad med litt plass til å skrive på. Det er de du ser på bildet øverst. Her skriver jeg inn datoen oppe til høyre, og min egen menstruasjonssyklusdag nederst til venstre. Og så setter jeg inn månefasene, samt avtaler jeg vet om allerede. På den måten blir det enklere å se hvordan ting vil harmonere med kroppen. Jeg hadde super-uflaks i mai, for eksempel, for jeg fikk måneblodet på 17. mai – som i tillegg da var dagen før fullmånen. Dermed visste jeg at jeg ikke burde planlegge noen enormt stor feiring med mye stress akkurat i år, og heller gi meg selv litt slack. Måneblod, fullmåne og nasjonaldag er ingen spesielt god kombinasjon.

Så kommer trackerene mine på rekke og rad. Jeg har en tracker for gode vaner jeg ønsker å dyrke frem, en tracker for hvilke urter og oljer jeg bruker, og til sist en tracker for symptomer og medisiner. Alle som én begynner på nymånen, sånn at de blir lette å sammenligne etterhvert.

Under her ser du vanetrackeren min. Hver vane har sin linje, og hver dag har sin kolonne. Så krysser man av hvor flink man har vært etterhvert som månen går, og til slutt danner det seg et bilde av hva man trenger å jobbe litt mer med… Nesten tomme linjer blir dermed grunnlaget for neste månemålsetting.

Hvis du lurer? Jeg skal jobbe litt mer med meditasjon, jeg skal la bilen stå litt mer, og jeg skal stramme inn antall dager jeg trekker kortet igjen denne månen. Goals!

Deretter følger et ark for helsenotater, som for eksempel mat som gir rare reaksjoner, bistikk, allergianfall og andre ting som påvirker den daglige formen. Det er kjekt å ha når man skal tolke symptomtrackeren senere.

Og så til sist har jeg et oppsummeringsark for månen som gikk. Det skal jeg jobbe litt med i kveld, og jeg tenker å skrive inn de beste tingene som skjedde under månen som nå er avsluttet. Under her ser du måneskiftet – først månen som gikk, og så en tom template for månen som kommer.

Jeg tror det er viktig at vi begynner å respektere syklusene igjen, både måneblodsyklusen og månesyklusen – de henger jo sammen, som alt annet i naturen gjør. Den beste og enkleste måten å leve i harmoni med naturen på, er jo å leve i harmoni med sin egen kropp.

Tar du kroppen og månen med i betraktningen når du planlegger?