Enkle gleder #2

Når den tilfeldige haugen med bøker på sofakanten begynner å se skikkelig bra ut. Og det skjedde helt av seg selv.

Disse bøkene er kjøpt over en periode på 18 år.

Sakte men sikkert har det sneket seg inn et visst tema i bokhyller og skap. Nå har de bøkene like sakte og umerkelig beveget seg ut av hyllene og landet rundt om kring i stua, før de til slutt samlet seg i denne vakre bunken.

Det viser meg veldig klart hvor jeg er på vei i livet mitt nå.

Det blir litt grønnere.

Litt villere.

Litt mer levende.

Og jeg digger det!!!

Byttetriks på en onsdag

Det er onsdag. Og jeg måtte ta en tur i butikken – sykt barn i to dager forrige uke sprengte matplanen min bittelitt, og jeg trengte påfyll. Dessuten har jeg vært syk selv, og følte for å ha noe å kose meg med i kveld.

Det kunne gått galt. Jeg kunne pakket med meg cola, potetgull, smågodt og melkesjokolade, sånn som jeg alltid gjorde før. Og jeg kunne blitt enda litt sykere og enda litt feitere.

Men jeg skjønner at jeg har gått gjennom en aldri så liten innvendig transformasjon når jeg så i handlekurven min.

I tillegg til maten (vi snakker økologiske egg og grønnkålmix…) kom jeg nettopp hjem med mørk melkesjokolade (av merket Vill) og økologiske blåbær. Og siden jeg gikk til innkjøp av SodaStream tidligere i vinter, så falt behovet for brus helt bort også.

Jeg har ikke engang lyst på smågodt lenger. Min store debatt med meg selv var om jeg også skulle ta med meg jordbær hjem eller ikke – jeg kom til at de ikke var røde og saftige nok på denne tida av året.

Så sånn ser visst jukselørdagskosen ut for tida. Og det er godt, altså, det er skikkelig digg, og både blåbær og mørk sjokolade gjør bra ting for kroppen. Det er et godt byttetriks der man ellers ville endt opp med potetgull og smågodt.

Nå skal jeg bare nyte kvelden og se litt på Outlander før jeg legger meg. Jeg har nettopp begynt på sesong 4, og både gruer og gleder meg til jeg er ferdig. Jeg hører rykter om at Droughtlander er et helt forferdelig sted å være! 🙂

Har du noen favorittbyttetriks?

Eller tips til hva man skal gjøre når man går tom for Outlanderepisoder?

Kommenter gjerne!

Meal prepping – det mest geniale ever!

Dere…

Jeg har oppdaget det mest geniale EVER!

De som kjenner meg vet at jeg ikke akkurat liker å tilbringe så veldig mye tid på kjøkkenet – det tar meg bort i fra skogen min og det tar meg bort i fra bøkene mine. Jeg har rett og slett ikke noe ønske om å tilbringe mer tid på matlaging enn jeg absolutt MÅ, samtidig som jeg har en kropp som virkelig trenger et næringsboost utover hva Toro kan gi meg, og jeg har dessuten en datter jeg må fóre. Long gone er de dagene hvor jeg bare kunne slenge ut en pupp med ferdig perfekt miksa næring til henne! 🙂

Jeg har gått på noen grandiosasmeller, for å si det sånn. Det har også hendt at jeg har kjørt til nærmeste bensinstasjon for å spise frokost, idiotisk som det nå enn er.

Men jeg har nå sett lyset, kjære leser.

Løsningen er enkel og aldeles genial.

Meal prepping.

Konseptet går ut på at du bruker noen timer EN dag i uka på å lage mat for resten av den. Jeg har prøvd det ut litt et par uker nå, og det er så fullstendig perfekt at jeg nok aldri kommer til å gå tilbake til å lage middag hver eneste skapte dag igjen.

Forrige lørdag lagde jeg opp mat til meg selv. Menyen var som følger:

Frokoster: Kjøleskapsgrøt med diverse bær
Lunch: Grønn smoothie
Middager: Laks med grønnsaker, orientalske reker, tacokjøtt ferdig stekt

Kveldsmat er bare knekkebrød med noe sunt på, vanligvis. Økologiske egg og tomat, for eksempel, og et glass melk.

Kjøleskapsgrøtene lager jeg veldig enkelt med 1 dl havregryn og 1 dl økologisk helmelk i et lite norgesglass, og noen frosne bær strødd over. Skru på lokk, sett i kjøleskapet, ferdig. Neste morgen er det bare å finne en skje, skru av lokket og nyte verdens mest superenkle frokost.

Smoothiene består av en banan, en kopp blåbær og en kopp spinat, som legges i frysepose med 1 god teskje hvetegrasspulver, og puttes i fryseren til den skal blendes sammen med en kopp mandelmelk eller lignende. Dette blir to glass, så halvparten kan tømmes over i et nytt norgesglass og settes i kjøleskapet til dagen etter.

Og middag lager jeg som vanlig og deler opp i porsjoner. Jeg bruker disse beholderne fra Ikea – de er helt perfekte i størrelsen, og jeg elsker at de er av glass. Da kan jeg helt uten dårlig samvittighet slenge formen i ovnen og varme opp, før maten tømmes på tallerkenen og formen settes rett i oppvaskmaskinen så den er klar for en runde til når den tiden kommer. Jeg skal bestille noen i en mindre størrelse også, så huldreungen min får porsjoner som passer perfekt til henne.

Jeg sparer så mye stress og tid og penger! Når alt planlegges på denne måten, blir det veldig mye enklere å bruke det som ligger nederst i fryseren og ellers blir glemt bort. Dessuten er det enormt mye enklere å få i seg den grønne smoothien når den faktisk allerede er preppet klar, og dermed blir det også mye mer sannsynlig at jeg faktisk får i meg de grønne sakene. Jeg pleier å dra på treningsstudio etter frokost, og det er så godt å komme hjem til noe sunt som allerede er så godt som ferdig! Fristelsen for å falle for andre ting er ikke så stor da, og jeg har sendt meg selv mange takknemlige tanker for alt som på forhånd var gjort klart denne uka. Det er som å komme til dekket bort, tre ganger om dagen, hver dag.

Jeg kjenner at dette er bra for meg. Både næringen som ligger der klar og bare venter, og det totale fravær av stress fordi jeg vet hva det er til middag, og jeg vet at jeg allerede har betalt for det sånn at ingenting der vil påvirke budsjettet noe mer resten av uka også. Det er meal peace, rett og slett.

Akkurat nå er det lørdag og meal prepping-dag igjen, så jeg har slengt en ny runde med kjøleskapsgrøt på plass i kjøleskapet, og i ovnen står det nå en oksesteik. Den vil nok rekke i tre dager, tenker jeg, til meg og huldreungen min. Og så har jeg kjøpt laks i tillegg, så da er det fire middager klare om ikke så veldig mange timer.

Jeg lurer fortsatt litt på hva jeg skal spise på fredag når hun drar til pappa igjen, men det finner jeg ut av i løpet av dagen. Jeg må uansett ut en liten tur til i butikken for å kjøpe inn mandelmelk, bananer og blåbær til smoothiene mine, så de blir klare også.

Dette skulle jeg ha begynt med mye tidligere, tenk så mye jeg kunne spart meg selv for!

 

Tilbakeblikk på fortiden…

Jeg har blogget lenge.

Mange år.

Og vet du hva?

Jeg har ikke slettet et eneste innlegg. Jeg har dem på forskjellige gamle blogger her og der. Og det hender jeg må google meg selv for å finne ut hva jeg egentlig skrev om den og den tingen.

Det var det som skjedde i dag. Og så kom jeg på at jeg har lyst til å ha det med meg videre, på denne bloggen også, selv om det er på engelsk. Så denne søndagen har gått med til å importere den – det ble litt klønete, siden bildene ikke henger helt med, men det får være bra nok.

Du finner innleggene fra den gamle bloggen min, According to Nienna, under kategorien ~English Blog Posts ~ til høyre under kategorier. Hva jeg skrev om den gangen? Pretty much det samme som nå, med en litt mer spirituell vri, kanskje, siden jeg var mye mer aktiv i forskjellige spirituelle, engelsktalende miljøer den gangen.

Jeg blir faktisk nesten litt grepet av savn og nostalgi.

Men hvis du har lyst på litt engelsk lesestoff denne helga, kan du jo lese litt der inne. 🙂

Fattigdomsfella

Vet du hvilken TV-serie de burde lage? De burde lage en som heter Nav-fella eller fattigdomsfella, og la være å bry seg så mye om de som har rota det til for seg selv. Det er mange nok av oss andre som kunne trengt et mer samfunnsnyttig løft, for å si det sånn. Jeg tenker ofte at det burde bli satt litt mer fokus på det som er de reelle problemene med fattigdom, sånn at systemet kanskje kan forbedres en liten smule.

Og jeg vet ikke om du har tenkt over det, men det er en selvforsterkende spiral som gjerne går nedover om det slipper ut av kontroll. Her er en vanlig dag, full av potensielle problemer man ikke engang tenker over om man ikke har vært der:

 

Du våkner, står opp. Går i dusjen, der du bruker opp noen gamle sjamporester som du faktisk har spart på, både til hår og kropp. Så skal du kle på deg. Det betyr at du først må slåss med den gamle kommoden du har reparert førti ganger allerede, for å finne klær som både passer sammen med hverandre OG som ser noenlunde hele ut. Du håper du ikke har gått så mye opp eller ned i vekt, for du har faktisk ikke råd til å kjøpe deg klær i en annen størrelse om de du kjøpte på Fretex for 8 år siden ikke passer lenger. Og siden du ikke har kjøpt klær på en stund, så har du ikke spesielt mye å velge i. Du trøster deg med at du ikke har de helt store strømutgiftene på vaskemaskin. Men det er noe dritt når du har satt på mørkvasken, for den rommer faktisk ALLE klærne dine.

Frokost: hva du nå enn har i skapet. Du tenker at havregryn er fint, for det koster nesten ingenting.

Så skal arbeidsdagen begynne, og din eneste oppgave er å finne ut hvordan du skal betale husleia. Ny regel hos Husbanken: nå er det ikke lenger samlet inntekt pr år som teller, det er hva du tjente forrige måned. Det betyr at om Navs annenhver uke-utbetalinger tilfeldigvis blir tre stykker på en kalendermåned, så kan du ikke betale husleia den neste, om du ikke har fulgt hver krone med argusøyne. Du vil sende klage til Nav, men sosialhjelp utgjøres ikke på internet, så du må komme deg til byen for å fysisk levere et skjema. Buss koster 90 kroner tur/retur, og det er en ganske høy pris å betale for å klage på at du er fattig, så du må ta bilen. Og du håper at skolen ikke ringer med syk unge, for om du bruker opp det lille du har på tanken nå, så får du store problemer om du må hente ungen i tillegg.

Klokka er ikke 12 enda, men du har allerede kjempet 3-4 kamper i hodet ditt, og du begynner å bli sliten. Men nå skal du studere eller skrive jobbsøknader for å prøve å komme deg ut av dette her. Eller finne et oppdrag – hva som helst. Du oppdager igjen at det slett ikke er vanskelig å finne seg arbeid – den vanskelige biten er å finne noen som vil betale deg for det. Så for hver eneste sjanse du får, så jobber du gratis for «å vise hva du kan» og bygge CV og kontaktnettverk mens du venter på Den Store Muligheten. Du skriver billige blogginnlegg for annonsører som satser bredt på mange som som deg. Du jobber dobbelt så mye som du fakturerer for når du tar freelanceoppdrag. Du studerer på deg migrene for å få enda et vitnemål som ingen lar deg bruke, fordi jobbene ikke finnes.

Butikken. Du vet nøyaktig hva du har på kontoen til enhver tid, for det MÅ du, og det har nesten blitt en panisk tvangshandling å sjekke det nå. Og dagens store spørsmål er om du kan kjøpe både dopapir OG frosne grønnsaker. Du kommer på at du har noen tomflasker i bilen som akkurat tipper det over på riktig side.

Når du kommer hjem, blir du møtt av Kjøkkenbenken. Oppvaskmaskinen din er fra forrige millennium, og den vasker mer skittent enn den vasker rent. Det som står i den nå, har blitt vasket 8 ganger allerede, uten nevneverdig hell, og du har faktisk ikke den hundrelappen som kan kjøpe oppvaskmaskinrens engang. Du bretter opp armene for å vaske alt sammen for hånd. Skrubbe det rent. Du sender en tanke til normale kvinner, som bare kunne gått på Elkjøp og fiksa seg en ny oppvaskmaskin uten å tenke seg om.

Og SÅ kan du lage middag, før du kaster deg i gang igjen med enda et potensielt livsforbedrende prosjekt. Facebook forteller deg om alle de fantastiske måtene å tjene gratis penger på (ingen av dem virker), og du lengter uendelig etter et langt bad i det badekaret du heller ikke har råd til, men realiteten er at du blir sittende med en gammel og treg laptop på fanget mens du prøver å finne ut av ting. Gleden er stor når du får inn et oppdrag fra en amerikansk nettside. Gleden forsvinner i det øyeblikket du finner ut at når Nav trekker deg for antall arbeidstimer utført, så sitter du igjen med 30 kroner.

Du bestemmer deg for at FUCKIT, du har en utdannelse fra noen år siden som du burde få brukt til noe. Men du er utdatert. Du trenger å lese deg opp igjen. Men verden spytter deg i trynet for femte gang den dagen når du kontakter biblioteket for relevant hjelp: De tar faktisk ikke inn engelsk faglitteratur. Og siden du mistet studenttilgangen når du var ferdig studert, har du heller ikke tilgang på mer enn et lite utvalg fra Universitetsbibliotekenes bøker. Ikke har du råd til å kjøre frem og tilbake mellom bibliotekene heller, så ebøkene ville absolutt vært å foretrekke, men Nav lar deg ikke bli student igjen, så du vinker farvel til kompetansen din og setter på TV. De viser Luksusfellen. Du har lyst til å spy.

Du er akkurat litt for sulten når du legger deg, så du får ikke sove godt. Dagens mentale kamper har også satt seg i kroppen, sammen med alle de andre dagene, og du bestemmer deg for å gå til legen. Det er bare det at du må vente til neste gang du har 300 kroner til overs på kontoen, for legens inkassobyrå er hissige som illsinte veps og har allerede kosta deg flere hundrelapper du ikke har. Det er heller ikke noe stort poeng å reise til legen, for han bare konstaterer at du har et for høyt stressnivå i kroppen uten å gjøre noe mer med det. Utover å kreve 280 kroner for å fortelle deg det du allerede visst fra før, da. Han kan ikke sykemelde deg ut av fattigdom, akkurat, og du begynner etterhvert å pusle sammen at det er fattigdom som tar fra deg arbeidsevnen i utgangspunktet.

Etter en dårlig natts søvn står du opp igjen. Og det er rinse and repeat.

Dette er hvordan en dag under fattigdomsgrensa kan være. Dette er satt sammen av ting som faktisk har skjedd meg de siste årene. Alle disse tingene som kjennes som å vasse motstrøms i seigt vann, det er virkeligheten for folk.

Men neida, TV3. Send hjelpa til dem som bare brukte for mange kredittkort på champagne, dere. For all del. Ikke tenk på oss.