Fullmåne og takknemlighet

I går var det fullmåne. Jeg rakk ikke å feire. Eller, det vil si, jeg prioriterte å legge meg tidlig fordi jeg skulle undervise en yogatime i dag tidlig. Da er det jo relativt viktig å være uthvilt. Men i morgen har jeg helt fri. Så min fullmånefeiring blir i kveld.

Som du kanskje vet om du har fulgt meg litt, er jeg stadig innom tanken på å gjøre livet mitt så magisk som mulig. Det er en lang prosess å finne ut hva som gir meg akkurat den riktige følelsen av magi, men månen er alltid en sikker vinner. Og den er der alltid. Både nymåne og fullmåne er særdeles gode tidspunkt for å tilføre livet litt hverdagsmagi.

Jeg tror jeg har landet på at min fullmånefeiring skal være en feiring av alt jeg er takknemlig for. Det er jo nå månen er fullendt og komplett. Det er en tilfredsstillelse der. Dette er toppunktet i syklusen, det stedet du er på når du er høygravid og ferdig til å føde. Jobben er på en måte gjort når du kommer dit. I alle fall i denne etappen.

Så i kveld, om du heller ikke feiret i går, har jeg en liten oppfordring for deg.

Sett på litt rolig musikk, tenn et lys, og la deg selv falle til ro. Mediter over alt du har i livet ditt som du er takknemlig for. Alt du er kjempefornøyd med at du har fått gjort. Alt du er ferdig med og kan gå videre fra. Ta med både den siste måneden og livet generelt.

Skriv det ned i dagboka di. Tegn det, om du er visuelt skrudd sammen. Eller bare vær i det, og kjenn på det.

For OMG, så mye bra du har gjort i livet ditt! Så mye du har fått og fått til, når alt kommer til alt! Og så mye du har klart deg helt utmerket gjennom! Tar du deg tid til å reflektere skikkelig over det noen gang?

Gjør det nå i kveld. Og gi deg selv en skikkelig klapp på skuldra. 🙂

Årets siste naturfeiring: Jul!

Da har vi snart kommet frem til årets aller siste naturfeiring – og det vil kanskje overraske deg litt at det er akkurat jul. Er ikke det en kristen feiring, liksom? Vel… ja og nei. Det har, som i så mange andre tilfeller, skjedd en sammenblanding av mange forskjellige tradisjoner, men du kan jo tenke litt over at jul heter Christmas – altså Kristmesse – i England. Det skjedde ikke her. Her kaller vi fortsatt høytiden ved sitt gamle, førkristne navn.

Naturen ligger som et grunnlag for det meste av det som skjer på planeten, og høytider er intet unntak. Når for eksempel kristendommen finner ut at Jesus burde være født på julaften og bringe frelse til jord, så har nok det en god sammenheng med at vi har vintersolverv den 21. eller 22. desember. Det er da sola snur og vender tilbake til oss. Den mørkeste tida er over, og vi vil snart motta frelsen i form av sol, varme og en natur som spirer og gror med næring til både mennesker og dyr. Sola må bare vokse seg stor nok først – enda er hun et lite, nyfødt barn.

Dette naturelementet finner man også i form av smånisser man må sette ut grøt til. Den naturlige syklusen er at man må gi og ta – om man bare tar, så får man problemer. Man kan ikke fjerne seg selv fra det økologiske kretsløpet, så man må være oppmerksom på hva man legger igjen av spor. Er de gode, vil naturen belønne deg. Er de dårlige (les: plast i havet), kommer det tilbake for å bite deg i rævva når du minst aner det.

Det er derfor en god idé å gå gjennom julefeiringen og tradisjonene man velger seg ut innimellom, for å sjekke at jula ikke blir en kjøpefest som feirer overforbruk mer enn den feirer naturen den hviler på. Tenker du på fugler og ville dyr nå i den kalde tida? Kanskje du kan donere en liten sum til et fint og naturbevarende fond, om du ikke har noen nisse å lage grøt til?

Ellers er det julemagi som er i fokus, selvsagt. Når alt er på det aller mørkeste, kan man se etter stjerneskudd og ønske seg noe. Det fine med denne tida, er at alt er lagt mer eller mindre flatt – og det gjør at du kan skape deg noe helt aldeles nytt istedenfor å bygge på ruinene av det du hadde. En fin ting å gjøre sammen med ungene, er å ha en lysfest på solsnu-morgenen – og så kan du ta en gul stoffpose, og fylle den med pappstjerner. Der kan dere skrive ned alle gode ønsker for tida som snart skal komme, og legge det tilbake i posen sammen med litt stjernestøv (aka gullglitter). Blås tre ganger i posen, alle sammen… og kanskje vil det manifestere seg noe vakkert etterhvert som sola kommer tilbake igjen. 

(Disse stjernene gir deg også gode indikasjoner på hva barnas dypeste ønsker er, om du har noen – kanskje du kan være behjelpelig med å trylle det frem utover våren. 😉 )

Halloween (eller egentlig Samhain)

I dag har vi kommet til nest siste feiring i natursyklusen, og det er høstens aller siste før vi går mot vinter. De fleste kjenner den allerede som Halloween, hvor døden selv feires og sløret mellom verdenene er så tynt at de døde kan komme gjennom til oss. Men færre vet at dette faktisk er en gammel naturfeiring, dette også.

Kelterne kalte den Samhain (uttales sow-een). Gresskarene du ser overalt nå, kommer av at dette er noe av det siste vi kan høste fra naturen i år. Det er på tide å begynne å beskytte seg mot den mørke tida som kommer. Dermed er dette både en takknemlighetsfest, hvor man sender gode tanker til alt man har fått høste i år, og en fest hvor man ønsker mørket velkommen. Jorda skal få hvile nå, etter alt hun har gitt oss. Mørket er ikke ondt i paganistisk tankegang. Dette er mørket i livmoren, mørket i bakken, der hvor nytt liv blir til og finner næring. Det er nattemørket som gir oss hvile og ny vitalitet. Det som dør, blir også ny næring.

Samhain er derfor en fest som feirer både liv og død, i en hellig syklus. Etter at vi fikk kristendommen inn i landet, begynte vi å tenke linjært – i denne tankegangen begynner når man blir født, og slutter når man dør. Den paganistiske tankegangen, derimot, er sirkulær, slik årstidhjulet er det. Det finnes ingen begynnelse og ingen slutt, det finnes bare sykluser som begynner på nytt igjen og igjen. Derfor er det også mange som ser for seg Samhain som heksenes nyttårsaften. Livet begynner med mørke, alltid.

Dette er også et godt tidspunkt å ære sine forfedre på. De er alltid en del av syklusen; det er deres gener du bærer, det er de som har formet verden du bor i, og det er de som har lagt grunnlaget for hele den kulturen du er en del av nå. Språket ditt, skikkene dine, tradisjonene dine… de kommer fra et sted. Selv måten du oppdrar dine egne barn på, har sitt opphav i tidligere generasjoner. Derfor kan du for eksempel skrive et brev til dine forfedre, eller meditere med dem, og takke dem for alle de fantastiske tingene du har i livet ditt nå, og som du får lov å gi videre.

Mange lager en god middag i dag, og dekker bordet med plass til de som har gått bort. På en hylle eller et bord står det gjerne bilder av de avdøde, kanskje pyntet med vedkommendes yndlingsblomster eller noe annet som symboliserer livene deres. Gravlys tennes på graven, og man kan samles for å fortelle nye generasjoner gamle historier om slekt, lokalhistorie og lignende. Røtter er viktige i denne feiringen.

Er du alene i dag, kan du ta deg en tur til bibliotekets lokalhistoriehylle der slekten din kommer fra, og se hva du finner der. Kos deg med slektsforskning, gamle sagn og historier om forfedrene – kanskje du oppdager ting som fortsatt er relevant for deg, eller som forklarer noe av nåtiden på en ny måte.

Samhain handler også om å gi slipp på ting, med takknemlighet. Et fint rituale er å samle inn noen falne løv, og så skrive på dem ting du vil la være igjen i det gamle. Opplevelser, følelser, tankemønstre og dårlige vaner kan således kastes i komposten og bli borte sammen med alt det andre som nå skal få dø og hvile i fred før alt gjenoppstår til nytt liv til våren igjen. Mediter over hva du lærte av det, og hvilke bra ting som tross alt kan komme ut av det som skjedde, selv om det var kjipt og vondt. Lærdom skal man aldri kimse av. De gamles visdom kom ikke alltid lett til dem heller, og du kan sende en tanke til din indre, gamle viskvinne i kveld. Hun venter på deg i fremtiden, der dine forfedre passer på deg i fortiden.

Alt kommer sammen i en sirkel til slutt.

Høstjevndøgn (forsinket innlegg)

Jeg glemte jo helt å skrive om høstjevndøgn-feiringen! Jeg får skylde på at jeg var for opptatt med å feire selv i år.

Men høstjevndøgn var altså for en uke siden – nærmere bestemt 23. september i år. Og det er hva navnet tilsier: døgnene er nå jevne. Dag og natt er like lange, og vi er halvveis mellom midtsommer og midtvinter. På dette tidspunktet høster vi inn noe av det siste naturen gir oss for i år, og vi har nytt gode dager med masse, masse frukt, bær, sopp og så videre. Derfor er dette for mange en ren takknemlighetsfeiring, hvor man fokuserer på alt man har av gode ting i livet sitt, og sender gode tanker til alle som var med på å skape det sånn. Og samtidig går det an å høste inn frø til neste års avlinger, sånn at man også sørger for en kontinuitet og ikke bare fråtser vilt i alt man får uten tanke for fremtiden i det hele tatt.

En god lapskaus med et glass godt vin inntil vil ikke være å forakte som festmat, og man kan godt ta inspirasjon fra amerikanernes Thanksgiving også, selv om den faller litt senere på høsten.

I år ble min feiring litt spesiell. Det er nemlig sånn at jeg har meldt meg inn i trossamfunnet Nordens Paganister, og det er bare tre timer å kjøre for å være med på arrangementene deres for meg. Så på høstjevndøgn dro jeg innover til Lena, som jeg har kjent on and off i 18 år, og som nå er forstanderen/prestinnen i dette nystiftede trossamfunnet. Det var godt å se henne igjen! Og det var godt å være i ritesirkelen også, hvor vi feiret alt som er godt i livene våre og på rundgang delte hva vi er mest takknemlige for. Det er uvant for meg som stort sett alltid har feiret helt alene, men det var en fin opplevelse – og jeg kommer til å reise inn på flere av disse arrangementene.

 

 

Vi ligger en uke bak skjema, men det er fortsatt ikke for seint å feire gledene i livet. Er det noen du er glad for at du traff? Fortell dem det – det er bare en liten melding unna, om du ikke vil gjøre mer ut av det og bake en eplekake til dem. Tenn et grønt lys i anerkjennelse av at du vokser opp i et trygt og godt land. Gi ungene dine en ekstra lang klem og fortell dem hvilke mirakler de er. Skriv et langt innlegg i dagboka di, hvor du reflekterer over alt du har av gode ting i din verden.

God haust! 🙂

 

Lammas – høsten har offisielt begynt!

Årshjulet har snudd et hakk til, og i dag – den 1. august – feirer paganistene Lammas. Ordet kommer fra anglosaksiske hlaeffmass…. Loffmesse! Kornet er ferdig, og melet kan endelig males. Jorden gir oss mat!

Lammas er den første av i alt tre høstfeiringer. Det er i disse dager på tide å høste årets første kornavling. Samtidig er ripsbuskene fulle, solbærgrenene henger tunge av superbærene sine, blåbærene vokser vilt i skogen, tomatene begynner å bli gode og røde, og naturen eksploderer i overflod og god, sunn næring som du vil trenge når du om ikke så mange måneder skal gå vinteren i møte igjen.

I dag er dermed dagen for å tenke over hva du har gjort av gode ting i livet ditt, som du endelig kan nyte fruktene av nå. All den harde jobbinga som begynner å gi resultater kan du nå feire med et takknemlig sukk, og være pokker så stolt av dine egne evner til å frembringe positiv forandring. Har du gitt deg selv en god klapp på skuldra for den eksamenen du tok som viste seg å være viktig, eller for de helgene du jobbet overtid og skapte virkelig gode resultater? Feir det nå! Vær stolt av deg selv!

Og ikke minst: I dag er dagen for å være usigelig takknemlig for all næringen Moder Jord nå gir deg, villig og sjenerøst. Nyt bær, grønnsaker og frukt etter aller beste evne. Virkelig NYT det, ta deg tid til å kjenne smaken og visualisere hvordan vitaminene sprer seg i systemet ditt og gjør deg sterk og frisk. Lukt litt ekstra godt på yndlingsoljen din i kveld, om du har eteriske oljer stående. Sett pris på det. Tenk over hvor innmari heldig du er som får nyte godt av alle naturens goder.

Lammas handler om alt vi nå får ta i mot, fortjent eller ikke. Det er derfor direkte smertefullt at nettopp 1. august i år er satt til å være Earth Overshoot Day. Den dagen vi har brukt opp jordens ressurser for i år, om vi tar med i betraktningen hvor lang tid det tar for jorden å produsere det vi trenger. Det er absolutt et tankekors, så jeg vil gjerne innføre en ny tradisjon i Lammas-feiringen i år: Finn ut hvordan du kan forsyne deg litt mindre grovt, og hvordan du kan trå litt lettere på planeten resten av året. Hvordan du kan gi tilbake. Hvordan du kan bidra. Kanskje du skal kjøpe litt frø og så i en skråning som ikke ser så bra ut, sånn at den blir full av villblomster neste sommer. Kanskje du skal melde deg inn i Natur og Ungdom. Kanskje du skal grønne opp jobben din litt, og kreve at kantina har keramikktallerkener og ikke bare plast. Kanskje du endelig skal sjekke ut den økogården litt oppi veien, eller mase litt ekstra på Kiwi om at de tar inn økologisk kjøttdeig. Lag en liste over alle de positive tingene du kan gjøre for å gi noe tilbake til planeten, og få det inn i planen din. Få det gjort – det vil føles så bra!

Uansett hvordan du velger å feire (om du velger å feire), kjære leser, så ønsker jeg deg en god Lammas-kveld!

Og du – tusen takk for at du leser bloggen min og følger meg. Jeg setter pris på deg! 🙂