Hvordan skrive en god CV

/inneholder annonselink til CV-malen.no/

I de siste årene har jeg fått rikelig anledning til å utvikle jobbsøkerferdighetene mine, sa hun tørt, hehe. Men spøk til side: Det er viktig å gi ting en positiv spinn, ikke minst når man skal søke jobber. «Hvordan skrive en god CV» er gjerne et av de første spørsmålene som dukker opp i denne prosessen. En svett liten doc-fil med en tabell fra 90-tallet gjør liksom ikke helt susen lenger, så hva gjør man?

Hvilke historier fortelles?

Det første jeg ville gjort, var å samle sammen all mulig og umulig informasjon om jobber og verv du har hatt gjennom livet. Ikke tenk så mye på om det er relevant eller ikke enda. Bare skriv ned årstallene og samle papirene i noenlunde rekkefølge.

Så ser du på hva denne informasjonen forteller om deg. Det er viktig at du har en god fortelling om deg selv og hvem du er, og dette kan knyttes direkte til tidslinjen din.

Har du en noenlunde rett linje fra utdannelse til relevante jobber? Fint! Da er du målbevisst, strukturert og har spisskompetanse, og det speiles i papirene dine hvor resultatorientert du er.

Går utviklingen din mer som en krusedull, med mange forskjellige småjobber i flere forskjellige yrker? Supert! Da er du en som jobber hardt og ser mulighetene der de finnes, og har en bred kompetanse å dra veksler på.

Bruk litt tid på å skrive fortellingen om deg selv, for deg selv. Dette er hvordan du kan skrive en god CV etterpå. Tross alt er det deg selv du skal markedsføre, og det er denne fortellingen som vil være hele den gjennomgående tråden i jobbsøkerprosessen din.

Deretter ser du på den bedriften du er i ferd med å søke stilling hos. Hvilken historie forteller de om seg selv? Hvilke egenskaper ser de etter hos deg, og hvilke verdier står de for? Tenk nøye gjennom hvor fortellingene deres matcher med din. Hva kan du tilføre dem, basert på dine egenskaper og erfaringer?

selve utformingen av cv’en

Når du har fortellingen om deg selv og hva du har å gi på plass, kan du gå videre til selve utformingen av CV’en. Som jeg nevnte innledningsvis, funker svette doc-filer dårlig. Om CV’en ser utdatert ut, så forteller det også din potensielle arbeidsgiver at du henger litt bakpå og kanskje kunne lagt inn litt mer innsats. Det er ikke heldig.

Heldigvis finnes det gode løsninger på nettet for deg. Du kan finne fine CV maler som sender gode signaler til arbeidsgiver. Disse malene ser ryddige og lekre ut, og gir et godt inntrykk av hvem du er. Velg den malen du føler er et visuelt uttrykk for nettopp den historien du skal fortelle.

Så begynner du å fylle inn informasjonen din. Skriv den som en sammenhengende historie, uansett hva den er, og relater den i best mulig grad til bedriftens egen historie.

Knytt sammen trådene. Vev deg selv inn i bedriftens verdier, og pass på at du gir dem litt god og ektefølt energi. Vær ærlig, men snu negative ting til positive. Alt har en såkalt «silver lining», og de verste erfaringene kan gi uvurderlig lærdom som kommer arbeidsgiveren din tilgode.

Kronen på verket: Bilde og referanser

Som kronen på verket setter du inn et bilde av deg selv. Igjen må du se på hvilke verdier bedriften har, og matche deg selv best mulig til dem. Strålende smil med flagrende hår i solskinn ved havet er kanskje et godt valg om du skal jobbe med reiseliv, men ikke like bra om du søker stilling som kunderådgiver i en bank. Da bør du heller gå for noe minimalistisk og rent – kanskje du vil sette opp håret og ta bilde av deg selv foran en hvit vegg med en enkel grønn plante i bakgrunnen. Vis potensiell arbeidsgiver hvordan du passer inn i omgivelsene du skal fungere i.

Helt til sist fyller du inn referansene dine. Dette er som oftest tidligere sjefer som kan si noe om hvordan du jobbet for dem (du bør selvsagt snakke med dem på forhånd og spørre om det er OK at de står oppført som referanse, siden de kanskje vil få en henvendelse fra bedriften du søker jobb i). Har du flere å velge i, velger du de tre referansepersonene som er mest relevante for stillingen.

Lykke til!

Er blogging dødt?

Dette er et vanskelig innlegg å skrive. Jeg har lyst til å gjøre det kort og bare skrike NEI med en gang, men jeg er egentlig ikke så sikker. Spørsmålet fortsetter å kverne i hodet mitt: Er blogging dødt?

Det har skjedd så mye siden jeg begynte å blogge for 15 år siden. Den gangen hadde vi ikke Facebook og Instagram, og Google så helt annerledes ut. Jeg husker jeg ranka høyt på mye av det jeg ville ranke for den gangen. Det var ikke så vanskelig å komme på førsteplassen, eller i alle fall førstesiden, hos Google, og Google var jo hovedkilden til trafikk. Ikke var konkurransen så stor heller, så det var lett å nå frem.

Men tidene har forandret seg. Der det før var ganske vanskelig å publisere tekster på internet, har det nå blitt superlett. Så var det videoer som var vanskelig og bare for de som hadde dyre kameraer. Men nå? Nå kan du lage en relativt grei video om du bare har noe å sette mobilen din på så du får den i ca riktig høyde.

Støyen og konkurransen blir deretter. Internet er ikke lenger liten en elite som har god plass på toppen – nå består det av halve menneskeheten som sier hva de vil, når de vil, på så mange plattformer de vil. Og det betyr at både Google, Facebook og Instagram må gjøre tilpasninger. Tenk deg feeden din om alle ble like mye sett, da. Rulleteksten hadde gått så fort at du ikke hadde fått med deg en dritt.

Derfor endrer Facebook seg nå til å bli mer sosialt. Jeg sier dette med et lite introvert grøss av kvalme, men nå fokuserer de mer og mer på interaksjon. Det holder ikke lenger å bare legge ut en link på din egen page. Du kommer aldri mer til å nå massene der inne. Nå må du være en supersosial gruppeleder for å få det til å funke, med en gruppe mennesker du følger veldig tett og yter eksemplarisk service til.

Vi er vel egentlig tilbake til den tida hvor bare den mest populære jenta i klassa fikk lov å si noe høyt. Du vet, hun vakre og velkledde elevrådslederen som fant glede i å holde lange innlegg for klassen. Hun, ja. Hun er Facebooks nye mønsterelev nå. Glem den stille og rolige poeten som skrev vakre dikt på bakerste benk. Hun som alle visste om likevel, fordi hun skinte i litteraturanalyse og tekstforfatting. Hun dyttes tilbake til hjørnet sitt. For ikke å si helt ut av rommet.

Googles forandringer skjer også, og de har gått ganske umerkelig. Det første bloggerne merket, var at Google sluttet å gi ut informasjon om hva folk googlet for å komme til dem. Før så vi det, nemlig, backstage på WordPress. Der lå det alltid en fin liste med søkeord, og det gjorde det også mye lettere å skreddersy innholdet til det leserne ville ha. Søkte leserne på «oppskrift på bløtkake» og havnet hos deg fordi du hadde skrevet noe annet om bløtkaker? Da skrev du selvfølgelig en oppskrift på bløtkake med en gang, og alle var happy.

I bokbransjen ser vi også en trist trend, sånn parallelt. 2018 var et tøft år for bokbransjen. 2019 ser ut til å bli enda verre. Og dette er relevant på grunn av én viktig fellesnevner: Folk gidder ikke å lese lenger. Hvorfor skulle de, når Netflix, Viaplay og HBO ligger lett tilgjengelig for å gi dem underholdning? Og hvorfor lese blogger, når du kan se på en YouTuber eller høre på en podcast isteden? Skriftspråket ser ut til å gå nedenom og hjem. Det er en trend vi bare ikke kommer utenom. Og vår vakre poet bakerst i klasserommet lider enda mer.

Det du kanskje merker nå, utover at Google ikke lenger sender deg til generelle bløtkakesider, er at du ikke nødvendigvis får opp en liste med bare linker til relevante nettsider. De har lagt til ting som «top stories» og videoklipp, og av og til ser du faktisk et helt utdrag av en artikkel rett på Googles førsteside. Du slipper å lese noe som helst. Du kan bare se en video, eller lese det du trenger å lese uten å klikke.

Dette igjen betyr at det er færre som faktisk går inn på bloggen din, om du først skulle være så heldig at du fortsatt klarer å ranke for søkeordene dine. Google har gjort det sykt mye vanskeligere å blogge.

Så, er blogging dødt?

Ja. Og nei. Kanskje. Vet ikke.

Det er dødt fordi færre kommer til å gidde. Men det lever i beste velgående fordi færre gidder. Skjønner du? Det er et artig paradoks.

De av oss som blir igjen, fordi vi nå engang faktisk liker tekst og hemmelig poesi på bakerste benk, kommer jo til å fortsette med det. Det blir riktignok mye vanskeligere å finne oss enn før, men det er det ikke sikkert vi bryr oss så mye om. Kanskje vi lager oss vårt eget nettverk, hvor konkurransen er mindre og vi kommer bedre frem hos våre egne.

Internett er dog designet som et nett. Det avhenger av at man har forbindelser, og at linkene kan gå hit og dit. Står man alene, blir man alene. Det er ikke sikkert du vet dette, men Googles ranking av bloggen din avhenger i stor grad av hvor mange inn-linker du har. Eller for å si det på en annen måte: Det avhenger av hvor mange som vet om deg og som linker til det du skriver. Du blir populær fordi du er populær. Uten andre på nettet, er du ingenting for noen andre enn deg selv. Da kan du like gjerne spisse blyanten og skrive gammeldags dagbok igjen. Og det er kanskje like greit.

Hva med deg? Foretrekker du videoer og podcaster, eller liker du best tekst? Leser du bøker enda, eller ser du bare på Netflix?

Er blogging dødt, tror du?

Bloggutfordring: Ditt beste naturminne!

Etter spørsmål fra en trofast leser, legger jeg ut en bloggutfordring igjen!

Denne gangen vil jeg gjerne lese om naturminnene dine. Har du et sted som er helt spesielt for deg, et godt og kjært minne fra en gang du var ute i naturen, et dyr som har betydd mye for deg, eller et villdyr du har møtt som virkelig gjorde inntrykk? Eller noe annet?

Da, kjære leser, vil jeg gjerne at du beskriver det så levende du kan for meg. Bruk gjerne bilder, fortell om hvordan sansene dine ble vekket til live, fortell meg hvordan du var tilstede sammen med naturen og delte noe vakkert med den! 🙂

Skriv det som et eget blogginnlegg hos deg selv, og link til dette innlegget hos meg. Så skriver du en kommentar under her, og deler linken til blogginnlegget ditt.

Og så deler jeg det ut på facebooksiden min etterpå.

Jeg gleder meg skikkelig til denne! 🙂

Disse har deltatt:

Linn forteller om både skitur og gapahuk!

Fiks badet (selv om det ikke er ditt)

/annonse/

En av de tingene man går glipp av (eller slipper, alt ettersom du ser det) når man leier, er å pusse opp. Med mindre du har en spesiell avtale med huseier, så er det noen andres verdi du skaper om du gjør endringer. Det er ikke alle steder man får lov til å gjøre stort heller – jeg vet om huseiere som helst ser at du ikke setter en eneste spiker i veggen.

Derfor er det viktig å se på andre ting du kan gjøre for å gjøre hjemmet ditt til ditt eget. Kanskje du får lov å male kjøkkenet, for eksempel? Det er jo ikke den helt store investeringen for din egen del, og det skaper både trivsel og en følelse å ha gjort det til ditt eget.

Eller kanskje du rett og slett kan bytte ut noe av inventaret som fulgte med leiligheten.

Jeg sitter for tiden og lurer på hva i alle dager jeg skal gjøre med badet her jeg bor. Det er ikke spesielt fint, og jeg har ikke så mange muligheter til å gjøre noe med det. Men et nytt inventar kan kanskje gjøre underverker. Et dusjkabinett, for eksempel, som har massasjefunksjon, ville vært en perfekt måte å fikse det på. Da kan jeg kompensere for det badekaret jeg ikke har plass til, samtidig som det gir en ny luksus i hverdagen. Ikke minst blir jeg mer fornøyd med badet om jeg selv har hatt litt stemmerett over hvordan det skal være.

Hva tror du? Smart?

Dagsrytme når man jobber hjemmefra

Det er nå … la meg se… 15 år siden jeg hadde en ordinær jobb med sjef, arbeidsplass og faste arbeidstider. I denne tiden har jeg studert, vært hjemme med barn, skrevet masteroppgave, jobbet hjemmefra for andre, og jobbet litt for meg selv med både freelancing, egen nettbutikk og bloggprosjekter. Mye av tiden har jeg også vært skikkelig syk, bare så jeg også har nevnt det. Men uansett grunn har jeg altså vært overlatt til meg selv og min egen selvorganiseringsevne i 15 år nå.

du må skape din egen metode

Det er mange som har sagt «jeg skjønner ikke hvordan du klarer det» når jeg forteller dem hvordan jeg jobber. Det kan være vanskelig å ha tilstrekkelig med selvdisiplin når tiden ikke styres av noen andre enn deg selv. Når du jobber hjemmefra, er du din egen sjef. Det er du som setter betingelsene. Det er du som styrer din egen tidsbruk. Det betyr at du tar ansvar på et helt nytt nivå, ved å lede deg selv.

Og jeg har lekt meg frem til forskjellige metoder for å få det til å funke best mulig. Det er viktig med en god metode for optimal utnyttelse av tid og arbeidskapasitet, men man bør absolutt ikke glemme kroppens behov heller. Helse er en viktig ting å bygge inn i ukeplanen.

HVORDAN SER PLANEN UT?

Ja, for du må ha en plan.

Og for å ha en plan, må du ha et mål og en retning. For meg er det overordnede målet helse på alle måter. Har jeg ikke helse, har jeg jo ikke så veldig mye annet heller. Sekundært, men en veldig close nummer to, er vedlikehold av kompetanse. Lar jeg den fare for å se på Netflix-serier hele dagen, er mange år med utdannelse bortkastet. Kompetanse er nemlig ferskvare. Og nummer tre på pri-lista mi er å sikre meg en inntekt, helst basert på en god grunnmur av både helse og kompetanse.

Jeg har min egen pålagte aktivitetsplan på Nav. Men det er ikke nok. Alt dette her bryter jeg derfor ned i min egen ukeplan, sånn at jeg vet at jeg jobber litt for å nå alle målene mine i løpet av uka. Hver dag har sin faste plan, som jeg har skrevet inn i Google Calendar, og uka har dermed en rytme som går på repeat. Google Calendar er fin sånn – du kan sette aktiviteter som gjentagende. Da slipper du å gjøre alt sammen igjen neste uke.

Jeg skal ikke lyve. Jeg følger ikke tidsskjemaet mitt til punkt og prikke hele tiden, rett og slett fordi kroppen min og livet mitt ikke er et maskinelt system hvor alt kan eller skal gå på skinner. Planen må av og til tweakes litt også. Vi nærmer oss slutten på første kvartal, og derfor er det uansett på plass med en gjennomgang og en evaluering. Funker det ikke, så må det fikses. En dagsrytme når man jobber hjemmefra kan jo endres og utvikles, bare fordi du selv mener den bør det.

HELSE ER ALLTID FØRSTE PRI

Det første som går inn i planen min, er helsebehov. Jeg vet, og all forskning tilsier, at minst 30 minutter fysisk aktivitet om dagen er bra. Derfor har jeg satt opp «gå tur» hver eneste dag ved lunchtider. Da spiser jeg, og går en liten tur for å få frisk luft og bevegelse i kroppen. Dessuten gir det meg sollys, som er superviktig for å balansere stressnivået.

Jeg vet også veldig godt at min rygg og mine skuldre ikke klarer altfor mange timer i strekk foran en PC eller med nesa ned i en bok (et hode er tungt for en hypermobil nakke!), så i tillegg til at lunchturen er på plass, må også yoga inn som forebyggende aktivitet. Og det passer godt om morgenen, sånn at jeg ikke begynner å jobbe med en rygg som fortsatt er stiv.

I tillegg til å gjøre yoga hjemme, er det også både sunt og nyttig å instrueres av andre innimellom. Sånn lærer man nye ting, man blir rettet på av noen som ser kroppen din utenfra, og man har dessuten svært godt av å komme seg ut av døra og møte mennesker innimellom. Jeg har funnet mine favorittimer på yogastudioet, og appen jeg booker timer i, sender avtalen direkte inn i Google Calendar. Genialt!

MANDAG ER SJEFSDAG!

For at alle mine mål skal nås, må jeg få meg et overblikk over alt sammen. Det er mandagsjobben. Tida mellom morgenyoga og lunchtur er da satt av til meditasjon og planlegging. Meditasjon lar meg gå inn i uka med ro og mening, og det er da jeg finner ut hva jeg skal fokusere på de neste dagene. Detaljene for kommende uke fylles deretter inn i planleggeren min, avtaler skrives inn, sted og klokkeslett dobbelsjekkes – alle sånne ting kommer på plass da.

Etter gåturen på mandag er det alle de praktiske tingene som skal på plass. Regninger betales eller legges til forfall, budsjettet sjekkes, eventuelle møter forberedes, og jeg skaffer meg oversikt over eventuelle stillinger jeg skal søke på. Er det «småsøknader», sender jeg dem med en gang. Er det større prosjektbeskrivelser til stipendiatsøknader, bakes de inn i økostudiene.

KOMPETANSEVEDLIKEHOLD MÅ PÅ PLASS

Etter at mandagen er over, er alt dermed klart for en smooth sailing resten av uka. Når jeg har satt inn gåturer i planen, har jeg to arbeidsøkter i løpet av en dag. Resten av uka går flesteparten av dem til økostudier. Husker du at kompetansevedlikehold var pri #2? Jepp. Dette er da jeg leser, studerer, hører på relevante podcasts, ser relevante dokumentarer, og så videre. Igjen; en god dagsrytme når man jobber hjemmefra er spesialdesignet for den retningen akkurat du synes er mest hensiktsmessig for å nå dine egne mål.

Siden mitt kompetansefelt er kulturstudier, og jeg har lagt mitt fokus i så måte på alle ting som er øko, har jeg ganske mye frihet til hva jeg med god samvittighet kan fokusere på. Mandagsplanleggingen gir meg vanligvis også en god feeling med formen resten av uka. Er det en bedriten uke med lite energi, velger jeg lettfordøyelig stoff. Er hjernen i form, gir jeg meg i kast med tyngre fagstoff. En dagsrytme når man jobber hjemmefra tar også høyde for at du får bruke akkurat den kapasiteten du har, når du har den.

Men jeg er uansett nesten alltid i gang med et eller annet. Jeg er alltid på vei fremover, om det så er med museskritt, forsiktig restorativ yoga og barnelydbok på øret. Og ukeplanen sikrer at det forblir sånn.

JAKTEN PÅ EKSTRAINNTEKTEN

Min pri #3 er som sagt inntekt. Dette er den vriene biten. Etter at jeg har tatt meg av det praktiske (deriblant jobbsøknader) på mandag, og brukt resten av uka på økostudier av ymse slag, er det jo ikke mer jeg kan gjør med den saken…? Hm. Jo, det er jo kanskje det. Det har hendt jeg har fått noen kroner for å ta på meg bloggoppdrag, og jeg har også doTERRA som en mulighet som alltid ligger der. Dette er inntekt jeg har lyst til å ha med meg, hvis jeg kan, fordi det er dumt å la være. Derfor setter jeg av fredagens siste arbeidsøkt til å idémyldre, drømme, se etter mulighetene og pleie de små frøene av muligheter jeg har. Og vokser de? Vel, da får de større plass i ukeplanen ved neste evaluering. For igjen: en dagsrytme når man jobber hjemmefra kan endres ved behov.

Sist men ikke minst, så er helga og ettermiddagene satt av til denne bloggen. Jeg har allerede en liste med innlegg jeg har lyst til å skrive, og jeg planlegger en del av innholdet lang tid i forveien. Rent ukeplanmessig kommer jeg til å gjøre noen endringer, tror jeg. Etterhvert har jeg nemlig tenkt å bruke bloggen mer i forbindelse med økostudiene mine, sånn at alt smelter mer sammen til en helhet. Det hender jeg leser ting som engasjerer meg overmåte, og de tingene vil jeg skrive om mens det er ferskt i minne fremfor å vente til helga når planen sier jeg får lov.

Blogging kan jo faktisk også være en form for kompetansevedlikehold, om det gjøres bevisst. Jeg har ikke lenger noen foreleser som krever innlevering av oppgaver, men skriving har alltid vært en utmerket måte for meg å bearbeide stoffet på.

oG SÅ TIL SIST: ALT DET ANDRE

Ellers er også husarbeid og matlaging planlagt inn. Ukens husarbeid gjør jeg på mandags ettermiddag/kveld, for å sikre enda mer smooth sailing gjennom uka. Jeg gjør alle ukens ærender på torsdag, sånn at all mat er i hus på lørdag når jeg måltidsprepper neste ukes mat. Det frigjør tid og energi, og sørger også for at jeg har minimalt med distraksjoner når jeg sitter på hjemmekontoret mitt.

Og sånn går no dagan!

Har du organisert deg selv i hjemmejobb før? Hva er din dagsrytme når du jobber hjemmefra? Har du noen hacks?