Selvutvikling,  Spiritualitet

Årets siste naturfeiring: Jul!

Denne teksten kan inneholde affliatelinker, som gjør at jeg tjener noen kroner hvis du velger å handle, helt uten ekstra omkostninger for deg. Tusen takk for støtten!

 

Da har vi snart kommet frem til årets aller siste naturfeiring – og det vil kanskje overraske deg litt at det er akkurat jul. Er ikke det en kristen feiring, liksom? Vel… ja og nei. Det har, som i så mange andre tilfeller, skjedd en sammenblanding av mange forskjellige tradisjoner, men du kan jo tenke litt over at jul heter Christmas – altså Kristmesse – i England. Det skjedde ikke her. Her kaller vi fortsatt høytiden ved sitt gamle, førkristne navn.

Naturen ligger som et grunnlag for det meste av det som skjer på planeten, og høytider er intet unntak. Når for eksempel kristendommen finner ut at Jesus burde være født på julaften og bringe frelse til jord, så har nok det en god sammenheng med at vi har vintersolverv den 21. eller 22. desember. Det er da sola snur og vender tilbake til oss. Den mørkeste tida er over, og vi vil snart motta frelsen i form av sol, varme og en natur som spirer og gror med næring til både mennesker og dyr. Sola må bare vokse seg stor nok først – enda er hun et lite, nyfødt barn.

Dette naturelementet finner man også i form av smånisser man må sette ut grøt til. Den naturlige syklusen er at man må gi og ta – om man bare tar, så får man problemer. Man kan ikke fjerne seg selv fra det økologiske kretsløpet, så man må være oppmerksom på hva man legger igjen av spor. Er de gode, vil naturen belønne deg. Er de dårlige (les: plast i havet), kommer det tilbake for å bite deg i rævva når du minst aner det.

Det er derfor en god idé å gå gjennom julefeiringen og tradisjonene man velger seg ut innimellom, for å sjekke at jula ikke blir en kjøpefest som feirer overforbruk mer enn den feirer naturen den hviler på. Tenker du på fugler og ville dyr nå i den kalde tida? Kanskje du kan donere en liten sum til et fint og naturbevarende fond, om du ikke har noen nisse å lage grøt til?

Ellers er det julemagi som er i fokus, selvsagt. Når alt er på det aller mørkeste, kan man se etter stjerneskudd og ønske seg noe. Det fine med denne tida, er at alt er lagt mer eller mindre flatt – og det gjør at du kan skape deg noe helt aldeles nytt istedenfor å bygge på ruinene av det du hadde. En fin ting å gjøre sammen med ungene, er å ha en lysfest på solsnu-morgenen – og så kan du ta en gul stoffpose, og fylle den med pappstjerner. Der kan dere skrive ned alle gode ønsker for tida som snart skal komme, og legge det tilbake i posen sammen med litt stjernestøv (aka gullglitter). Blås tre ganger i posen, alle sammen… og kanskje vil det manifestere seg noe vakkert etterhvert som sola kommer tilbake igjen. 

(Disse stjernene gir deg også gode indikasjoner på hva barnas dypeste ønsker er, om du har noen – kanskje du kan være behjelpelig med å trylle det frem utover våren. 😉 )